mandag 20. juni 2016

What if to love and be loved's not enough? What if I fall and can't bear to get up?

I dag er en av de dagene hvor jeg har vært på kanten til gråt flere ganger, uten at jeg egentlig vet hvorfor. Stått opp på feil fot? Det regner? Menstruasjonen er rundt hjørnet? Er vanskelig å si. Jeg har brukt helgen på å jobbe. Heldigvis har det vært veldig rolig på jobb, så det har egentlig bare vært deilig. Blir riktignok sliten likevel, og spesielt når jeg går fra kveldsvakt til dagvakt. I går var jeg hos Oyster, som jeg møtte på vei til jobb på lørdagen. Vi bestemte oss for å dra ned til en byfest. Verken av oss har vært på den bestemte byfesten på år, så det var artig å se hvordan det var i år. Heldigvis var det søndag, hvilket betyr at det var færre folk. Pågangen var likevel stor. Vi dro først for å spise sushi. Wonton-suppe, og deretter maki som var på størrelse med egg. Med andre ord var sushien hakket for stor, men du vet, mer for penga. Etter sushi gikk vi på leting etter belgiske vafler, som var hovedgrunnen til at vi reiste til byfesten. Oyster har visst hatt lyst på det en lang stund. Etter litt leting, fant vi frem til to stander som solgte belgiske vafler. Da vi omsider kom forrest i køen, sa karen: "vi har dessverre kun en vaffel igjen". Vi fikk tilbud om å dele, men han hadde to som hadde blitt litt for stekt. Jeg tok likegodt den som var litt godt stekt, for det gjorde ikke så mye for meg. Vi satte oss på en benk, hvor vi diskuterte Orlando-saken, islamofobi, USA og han kandidaten til presidentvalget i nevnt land. Han med tupeen, som jeg helst ikke vil nevne navnet til. Det er viktig å ha noe godt og søtt å spise når du diskuterer saker som irriterer deg, bare for å dempe irritasjonen. Jaja. Vi dro tilbake til Oyster, hvor vi spilte fotball i hagen med lillebroren og kompisen hans. To tjuetoåringer på lag mot en åtteåring og elleveåring. Det var gøy, for jeg har ikke spilt noe form for sport på tusen år, også minnet det meg veldig om barndommen. Dessverre fikk jeg myggstikk på halsen. Vår felles barndomsvenninne har nylig fått baby, så hun kom en tur innom. 19 dager gammel, med miniføtter og silkemyk hud. Oyster har planer om å bli hans gangster guru, slik jeg forstår det. Jeg bar han èn gang, og han begynte å hylgrine. Så jeg tar det som et tegn på at barn-- de trenger jeg ikke å få før en lang stund. Jeg har nok med meg selv på gråten. Han fikk skiftet bleie, og da var han egentlig fornøyd. Mars så småforelsket ut. Det var nesten midnatt da barndomsvenninnen og babyen dro, og jeg dro like etter. Måtte tross alt legge meg i sånn grei tid for i dag. Jeg våknet noe senere enn jeg hadde tenkt var lurt, spiste frokost, ryddet rommet, dusjet også løp jeg ut døren før jeg egentlig hilste på Lynx og co. som hadde kommet da jeg var i dusjen. Jeg dro nemlig til min belieber friend, som skulle en tur til skredderen. Jeg lå i sofaen og slappet av mens hun gjorde seg klar. Også kjørte vi til foreldrene til Darren for å hente kjole. Deretter dro vi til skredderen som var stille og tydeligvis aldri har sett på Det er lov å være blid med Else. Det blir spennende å se resultatet. Vi fikk en pose til underskjørtet, før vi gikk ut i regnet og tilbake til bilen. Det er sjeldent at jeg sitter i bil, så det var faktisk litt gøy. Jeg trodde at sist jeg satt i bil var da moren til Kiwi kjørte meg hjem fra flyplassen, men kom på at jeg satt jo på med Sugar! Vi satt og så på Home and Away, noe som min belieber friend ser på. Jeg ser vel egentlig kun på det når jeg er hos henne. Så hun måtte fortelle meg en recap fra forrige gang jeg så på tv-programmet. Det var dramatisk, kanskje mer enn vanlig. Darren kom hjem fra jobb litt sånn imellom en episode. Jeg klarte nesten ikke å se slutten på den siste episoden. Det skal sies at mye er forutsigbart, og du skjønner mye av hva som skal skje. Men det er likevel som en fengende sang, du bare fortsetter å se på. Jeg dro hjem i 17-tiden, kjøpte med en pakke sukker, tok bussen hjem. Var like så jeg ble kastet frem i bussen da jeg skulle gå av, fordi bussjåføren bråbremset. Grepper stod ute i regnet, ordnet noe i bilen. "Skal du reise?" spurte jeg. "Ja, vi krangla, så nå reiser jeg hjem," spøkte ham. Gikk inn døren og fant Lynx i sofaen, som så ut som hun har hatt bedre dager. Grepper matet den yngste nevøen, og eldste nevøen sa "hey!" da han fikk øye på meg. Jeg skal dele seng med eldste nevøen, så det blir spennende å se hvordan søvnmønsteret blir de neste dagene. Heldigvis er det bare tre netter. For da reiser vi til Vilnius. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar