This is not the sound of a new man or crispy realization. It's the sound of the unlocking and the lift away

Stod opp tidlig i dag. Jeg forsøker å komme meg i rutine slik at overgangen til jobb ikke blir ekstra vanskelig. Dessuten synes jeg egentlig at det er deilig å stå opp litt tidlig, utnytte dagen. Det er fint når verden virker stille. "Blir ikke noe gåtur på meg i morgen," kommenterte Marble i går. Jeg sa meg enig, dog jeg tullet med "åh, vi skal ikke gå opp Holmenkollen altså?". Det får bli en annen dag. Jeg våknet med en litt sår kropp. Vi tok jo push-ups på gresset i går, 12 x 3. Som nevnt tidligere har jeg omtrent 0% overkroppsmuskulatur. Og det kjente jeg i dag. Det er som om overkroppen har fått et par slag. På kvelden i går satt jeg og så på bilder av Niall (Horan, hvem ellers) i smoking (jeg nistirret på dette bildet og lurte på hva jeg gjør med livet mitt). I dag sprader han rundt på moteshow (yay LMC), tar undergrunnen i London by. De siste ukene har han spilt mye golf og vært med på en fotballkamp for veldedighet. Smokingen gikk han med i et arrangement relatert til veldedighet. Jeg er så fascinert av ham, for han har virkelig utnyttet denne pausen. Han dro jo søren meg på backpacking (fortsatt irritert på ham fordi han reiste hjem før jeg reiste til Asia) i Asia, åpnet faktisk et musikkstudio og driver egen golf business. Jeg derimot, er endelig ferdig med Indochina-dagboken, fem uker etter hjemkomst. Siste innlegget var faktisk rundt 11.000 ord. Det er vel størrelsen av bacheloroppgaven min det. Mens Niall Horan gjør alt det han driver med, så kan jeg gi meg en klapp på skulderen synes jeg. Huff, kjente jeg var lei av å redigere. Ble kanskje ikke gåtur i dag, men trening ble det likevel, selv om det begynte å bli så sent at jeg heller ville legge meg i sengen. Alt gjorde litt ekstra vondt i dag, men gjorde stretching som ble til avslapning på yogamatten på slutten. Apropos yoga og målet mitt om å stå på hendene. Innsett at det nærmest blir umulig om jeg ikke får noe overkroppsmuskler. Så det er førsteprioriteten nå. Jeg fikk blemme av å gå så mye de siste dagene, og vannblemmen er plassert under foten. Den har ikke vært veldig plagsom, men den er såpass plagsom at jeg alltids vet den er der. Så i dag valgte jeg å stikke hull og tømme den. Jeg bare så for meg å skulle stå på den under Little Mix konsert, eller verre; jobb neste uke. Uansett, nå må jeg løpe og pusse tennene. Har mål om å stå opp tidlig(ere) i morgen også.