Jeg har vært på reiser selv i det siste, også har jeg sett på mye reise-relaterte videoer og bilder av andre mennesker. Tide på å reflektere over Indochina-reisen, tenkte jeg. Det er straks to måneder siden jeg kom hjem fra en av de beste tingene jeg har gjort i livet mitt. Før reisen, hadde jeg kun vært i Kina i Asia. Alt annet var nytt for meg, så det var spennende i seg selv. Det spesielle ved å reise til Asia er at det er så store kulturforskjeller. Jeg kan reise rundt i Europa og fortsatt kjenne meg ganske godt igjen i hvordan folket oppfører seg. I Asia, derimot, er det en annen væremåte. Jeg har heller aldri vært på "backpacking" før. Jeg har aldri vært på en slik reise. Jeg har vært på ferier, men å reise på den måten er nesten uhørt. Første delen av turen tenker jeg ikke på som ferie. Det var en reise uten pauser. Ken, guiden vår sa til oss på første dagen at vi skal tenke på oss selv som reisende, ikke turister. Forskjellen, i følge ham, var at vi setter oss bedre inn i kulturen, og at vi ikke forsøker å endre på hvordan ting er. Det er ikke vår oppgave. Vi lærte oss fraser fra stort sett alle stedene vi reiste, smakte lokalmat, lærte om lokalhistorien og landshistorie. Jeg fikk oppleve så mange ting jeg ikke trodde jeg ville gjøre, trosset mine egne grenser. Utvidet horisonter. Jeg fikk sett så mye av kultur, natur og menneskene. Det er helt fantastisk å tenke på soloppgangene, solnedgangene, fjellene, bygningene, havet, osv-- som jeg har fått se på denne turen. Jeg har lært meg hvordan å reise, hvordan ting fungerer. Jeg har møtt masse fantastiske mennesker som jeg aldri ville møtt hjemme. Reisefølge har mye å si, har jeg funnet ut. Det er gøy å tenke på at jeg deler minner med andre mennesker, og noen av mine mest bevarte minner fra turen er momenter med disse menneskene. Jeg har ikke sett noen av reisegruppen min (foruten Kiwi) på tre måneder, og jeg savner de fortsatt. Jeg er blitt rik på reiser, fått dyrebar erfaring. Jeg vil definitivt foreslå reising for andre, fordi du får ett litt annet perspektiv på ting i livet, som Mog forklarte så fint for meg. Jeg har likevel alltid ment at reising ikke er pålagt, slik som det virker ut som for min generasjon. En må gjøre som en ønsker selv, det er ikke alle som ønsker å reise. Jeg er utrolig takknemlig for min egen reise, alt jeg opplevde (alt det bra og det dårlige) har oppgjort en fantastisk reise. Jeg har fått større reiselyst, absolutt. Og ikke nødvendigvis til den andre siden av kloden, men i nærområder. De sier at det ikke er destinasjonen som har betydning, men selve reisen. Du må bare endre litt på innstillingen din. Vi reiste til Asia først og fremst fordi det var billigst. Etter tur til Vilnius, har jeg lyst til å utforske mer av Europa. Reisen min til England for å møte Anne blir ikke noe av fordi våre tidsskjemaer ikke passer. Det er synd, men det er en unnskyldning til å utforske noe nytt. Får se hva jeg finner på. For nå skal jeg fremkalle bilder, bli ferdig å skrive handlelisten min før jeg går ut i regnværet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar