Forleden dag kjøpte jeg grått laken. Er ikke vant til det i det hele tatt, så det var nesten litt merkelig da jeg skiftet på sengen i dag. Søndager er en av de dagene jeg trenger å ha fri, når jeg får ryddet rommet og føler at ting er på plass. Foretrekker å rydde på morgenen for da er det lyst, og jeg kan se støv enklere. Det betyr at jeg ikke alltids rydder på en søndag dersom jeg har en dagvakt den dagen. I dag har jeg til og med ryddet mer ut av skapet mitt, kvittet meg med ganske mange plagg, og fylt en pose med sko som skal til Fretex. Det bør nesten være åpenbart når det er et plagg som du ikke har brukt på et år, plagg som er urørte, plagg som du alltids unngår. Det er en veldig deilig følelse av å kvitte seg med ting. Over de siste månedene har jeg innsett at jeg faktisk er ganske glad i kjoler. Har i hvertfall ni kjoler i klesskapet mitt nå. Laget meg lunsj av pasta, egg, skinke, kikerter og rød pesto. Altså ting jeg fant i matskapet. Det ble overraskende godt. Nå har jeg gravd frem en gammel bok. Den ble utgitt i 96, 20 år siden. Den er like morsom uansett. I går spiste jeg middag med Kiwi. Vi skulle i utgangspunktet møte Gemma, men hun kunne ikke likevel. Så vi spiste mat, drakk vin, oppdaterte hverandre om livet. Det er tross alt tre uker siden jeg sist så Kiwi. Etter dessert, gikk vi videre for å sette oss ned for en drink (øl i mitt tilfelle). Stedet er ikke helt min greie, men sist Kiwi og jeg satt der, var forrige sommer når vi planla alle steder vi ville reise. Det er ganske sykt at det snart er et år siden hele greia startet. Jeg fikk øye på en bartender som jeg er ganske sikker jobbet på et utested i samme navn som stedet vi satt, forrige Halloween. "Jeg nøt å sitte inne på uteklubben og stirre stygt på andre (og innimellom stirre på den pene bartenderen) for å virke skremmende" skrev jeg om bartenderen i fjor. Tror i hvertfall at det er samme karen, for jeg kjente igjen ansiktet. Han var veldig pen! I stedet for å gå ut, dro vi hjem. Jeg reiste hjem til en kopp te og sjokolade. Har funnet tid for trening de siste tre dagene, så kroppen er støl. Ellers har det vært jobb som har okkupert tiden min. Kiwi sa i går: "jeg føler liksom at du ikke jobber". Joda, jeg gjør det. Heldigvis er neste uke siste uke i sommerturnusen min. Men da er det bryllup som står på planen, hvilket er ganske sykt å tenke på. Tiden går altfor fort. Nå er jeg nødt til å booke et bord for morgendagen, har glemt av at jeg skal feire bursdagen min. Det var liksom så lenge til første august, men det er visst i morgen!
søndag 31. juli 2016
onsdag 27. juli 2016
a little less conversation, and a little more touch my body
Dammit, I've lost my hair tie somewhere. Been losing my Carmex's as well, though my belieber friend sent me a picture of a Carmex in their car. Pretty sure Lynx also has accidentally stolen one of mine. Oh my god, just went for a hunt round the house to see if I could find my hair tie-- I traced all of my steps, couldn't find it, only to see it on the bloody chair I've been sitting on. Right. Yesterday, work was a bit exhausting. To be honest, the past few weeks have been pretty busy. I can't remember last summer being as busy as this summer. At least we've been effective, and done a lot of things in a short amount of time. But it did mean that I was pretty tired yesterday, and I especially felt it when I woke up yesterday morning, and when I was on my way to town. I nearly fell asleep on the train. You know when your head just feels so heavy, and your eyelids are drooping no matter how many times you keep telling yourself to keep your eyes open. I was on my way to meet Gemma. It's been more than three months since Kiwi and I cried our eyes out in a taxi on our way to the airport, due to parting with the rest of our group. I jokingly told Gemma to meet me by a fountain with a red rose. I was there first, and waited patiently for her, people probably being suspicious of whether I was playing Pokemon Go or not. I wasn't then. After waiting for awhile, I finally spotted her, and we rushed towards each other to embrace. It's so strange, because it's been months, but it feels like it was just yesterday we left each other. I dragged her along shopping with me, cause I had a few things to get done. But I was so exhausted from work, I decided one store was enough. "When you said you were going to drag me along shopping, I wasn't just expecting one shop," Gemma said. We decided to sit down at a cafe with a nice view. We both had tea, both with something sweet to eat. I felt a bit British, though Gemma doesn't really have tea. We caught up, got the latest gossip from a few of our fellow travellers. She also told me about her travels after our trip together. After sitting down for for an hour (more or less), we met up with her younger brother and cousin, and walked to one of my favourite spots in town, sat down and spoke some more. I did play some Pokemon Go then. Anyway, Gemma had other family members come into town, so she had to get back at some point. It was around 8 pm, and I said she might want to get going. So we walked, parted our ways. "This time there will be no tears," I said. She laughingly agreed. Gemma is the one person I met on my trip that I instantly felt a connection with- it's like I've always known her. And yesterday was great because that feeling hasn't changed. I spoke rusty English, gesticulated when I could put words to my thoughts. It's very obvious I've not spoken English in a long time. Anyway, she thought the SALG sign was saying "slag". I am almost always guaranteed a laugh with Gemma. Pretty sure she's coming for my birthday dinner, which is nice. I nearly passed out once I got home yesterday, and I slept till nine am today. Luckily I have an evening shift today. I am just really looking forward to a bit of time off soon.
Etiketter:
everyday,
friendship,
Indochina,
into you by ariana grande,
life,
work
mandag 25. juli 2016
the years wore on and changed my heart, the leading role for a smaller part
Her er lillebroren til min andre koffert. Denne er håndbaggasje-størrelse, noe som jeg følte behov for. Den er så søt, og jeg har så lyst til å bruke den pronto. Men jeg skal liksom ikke reise noen steder den nærmeste tiden. Uansett, jeg skulle hente kofferten rett etter jobb, men ble litt shopping på meg (dynetrekk fordi det er 50% på KID, og det er faktisk veldig lenge siden jeg kjøpte et dynetrekk), også var pakken større enn jeg hadde forventet. Jeg aner ikke hvordan jeg fikk med meg den forrige kofferten hjem, men denne gangen kjørte pappa. Jeg dro på senteret en annen gang for å få fikset glassbeskyttelse på iPhone skjermen. Broderen forsøkte å sette på en gang, men det ble støv og bobler. Så da var det tilbake til senteret, og en tohundrings i søpla. Pappa ville se på ny telefon, så vi stod på elektronikkbutikken og kikket. Fikk hjelp av en kar som forsøkte å selge pappa Huawei fremfor iPhone. Jeg var litt kritisk til det, fordi at min far har hatt iPhone de siste årene, og det er ikke bare bare og forvente at foreldrene mine skal venne seg til en ny programvare. Vi hadde en liten diskusjon, og det endte opp med at han ba meg om å ta opp iPhonen min for å sammenligne hvordan programmene så ut. Også swipet ham, så Pokemon Go appen min. "Åh, Pokemon Go er sykt kult," kommenterte han. Det er utrolig hvordan Pokemon Go nesten er blitt en fenomen, synes jeg. Var litt slitsomt å starte på jobb klokken syv, kjenner faktisk på den lille halvtimen. Var litt kjipt å stå opp med sola når det ikke er et bevisst valg. Heldigvis var jobbdagen relativt grei-- en del å gjøre, spesielt på morgenen, men det var overkommelig. Har endelig bestemt meg for smykke til bryllupsantrekket mitt, men nå er det vesken som gjør meg usikker. Har fått tommel opp fra Kiwi og min belieber friend, men et nei fra Sugar. Venter på svar fra Marble, så får vi se hva jeg gjør. Nå er det tid for avslapping før jeg skal legge meg og forberede meg på en ny dag.
Etiketter:
east by sleeping at last,
everyday,
norsk,
shopping,
wedding planning,
work
søndag 24. juli 2016
tried my best to feed her appetite, keep her coming every night
Planen er å legge meg 22. Antar at det ikke skjer. Må nemlig opp klokken 5 i morgen. Det var da jeg la meg "i dag". Fredagsmorgen sa jeg hadet til Lynx og co før jeg reiste på jobb. Hadde en relativt stressfylt jobbdag. "Var det mye å gjøre i dag, eller er det bare opplevelsen min?" spurte jeg sjefen mens vi stod på medisinrommet. Etter jobb reiste jeg inn til byen for å møte Ale og Marble som hadde vært i Frognerparken og fanget Pokemon. Vi spiste på ute på Aker Brygge i finværet, før vi (de) lot oss underholde av flere gateartister. Klokken var mye da vi var på vei hjem, og ettersom vi var i byen, hadde jeg ingen ønsker om å drasse med meg saker rundt. Skulle nemlig overnatte hos Marble fra fredag til søndag. Så mens de dro til Marble, dro jeg hjemom og hentet kofferten jeg hadde pakket tidligere den dagen. Ikke kofferten som jeg har bestilt (den venter på meg på postkontoret), men en som jeg fant i kjelleren. Hadde overpakket fordi jeg ikke visste hva vi skulle finne på, og fordi at jeg ikke klarte å tenke ordentlig da jeg stod og pakket - hang igjen stress fra jobb. Paps kjørte meg til Marble, og vi så på Shrek før sengs. Jeg satt og duppet av, måtte endre stillinger i sofaen relativt ofte for å unngå å sovne. Det er alltid overraskende hvor mye av Shrek jeg faktisk kan, altså, setninger. Skulle egentlig legge oss med en gang, men Ale og jeg ble sittende og snakke i sengen mens hun heklet grytekluter og jeg fant ut at Teen Wolf's siste sesong blir sesong 6. Lørdagsmorgen syklet vi til senteret. Har ikke syklet på altfor lenge (år, og dager?). Ale skulle levere en veske, jeg kjøpte meg paraply, og Marble fant seg en veske til bryllupet. Vi dro videre til matbutikken hvor vi kjøpte oss blandevann og focacciabrød (andre ting også). Slappet litt av da vi hadde syklet tilbake. Jeg syklet på et bestemt gir hele turen, uavhengig av oppoverbakker, og det ble ganske tungt. Vi begynte kakebaking etterhvert. Jeg stod og raspet søtpotet, og fy søren. Det var trening i seg selv. Da kaken var i ovnen, begynte Marble på paibunnen som skulle pre-varmes. Jeg gikk for å ta meg en dusj som antakeligvis tok år og dager. Da jeg kom tilbake på kjøkkenet, stod Marble med røren til paien. Jeg begynte å kutte opp grønnsaker til salaten, og kjente på magen og kroppen at jeg kun hadde spist frokost. Klokken var vel ikke før nærmere 19, før vi omsider fikk spise. Var utrolig godt, spiste til jeg ble mer enn mett. Vi gjorde oss klare for å dra ut på byen- jeg skiftet kjole frem og tilbake, krøllet håret og la på et strøk med sminke. Drakk gin russian og litt ingefærøl, også var vi klare for å reise. Vi forsøkte oss først på et utested som vi nylig er blitt glade i, men Ale har ikke fylt 23 ennå, så vi kom oss ikke inn. I stedet gikk vi i retning mot et utested Marble og jeg har vært på en gang for ca. 3 år siden på Halloween. Vi kom oss overraskende nok inn. Jentene gikk på do, jeg satte meg ned. Muligens at jeg stjal plassen til noen andre, men det gikk fint. En gruppe karer satte seg ved oss, og vi var vel med de nesten resten av kvelden. Vi danset til eldre sanger, deriblant Teenage Dirtbag. Døde litt da jeg hørte den, og tenkte at sist jeg var der, spilte de sangen. Hadde nemlig en periode hvor jeg hørte Teenage Dirtbag overalt. Jeg fikk øye på en kjekk kar, gikk bort og sa "tenkte jeg bare skulle si det før du reiser, men du er veldig vakker". Du vet, sånne ting som jeg kan finne på å si til folk. Han sa takk, smilte til meg, og jeg gikk tilbake til gruppen min, som snakket om alt fra Kim Kardashian til benmuskler. Det var en veldig artig kveld, jeg danset mye til musikk som man kan synge til, hilste på ufattelig mange mennesker. Uansett om det var i dokø, eller om jeg bare satte meg med random mennesker. Vi var ute for luftpauser innimellom, dog luften ute var ganske varm den også. Drakk et par glass vann, folkene som jobbet på utestedet var veldig hyggelige. Gruppen av karene reiste etterhvert, han ene kom og sa hadet til meg. Ba meg lagre nummeret hans dersom vi ville komme på nachspiel. Vi klemte, og han fòr. Jentene var på toalettet akkurat da, men kom tilbake. De danset litt til mens jeg hovedsakelig satt. Vi bestemte oss for å reise litt etterpå. Jeg fikk en hadeklem av den kjekke karen før vi reiste videre for å stå i kø til et annet utested. Problemet var at det kun var en time igjen før alt stenger, og at det var kø. Vi ble stående i ca. 10 min før vi fant ut at det ble for lenge. Vi gikk tilbake til det andre utestedet ettersom vi hadde stempler på hendene. Danset til siste sang We are the world av Michael Jackson, som vi nærmest brølte ut. "Dere var flinke til å synge" "Seriøst? Takk, dere også". Vi var hjemme rundt 4.30. Jeg var i seng litt etter 5, stod opp klokken 12 i dag. Ryddet bort kakerester (ja vi spiste kake som nattmat), og andre ting. Også disket Marble opp pannekaker ettersom det var Ale's siste måltid her. Var veldig godt, men også utrolig mettende. Ale og jeg pakket mens Marble satt og scrollet på iPaden. Også satt vi egentlig bare på kjøkkenet før Ale måtte reise for å rekke flyet hennes. Klemte henne, og sa adjø. Har vært veldig hyggelig å ha henne her. Det er tross alt et år og dager siden siste gang jeg møtte henne. Men det er som jeg nevnte til henne over telefonen; det gjør ikke noe om vi ikke har sett hverandre på et år, for det er alltids bra de gangene jeg møter henne. Og det var det denne gangen også. Jeg reiste like etter henne, tok bussen, og var på vei hjem med kofferten. Gikk gående i en oppoverbakke, da jeg fikk øye på to mennesker som så noe kjent ut. Spesielt da hun ene stirret veldig. Viste seg å være Oyster og barndomsvenninnen vår som jeg føler jeg nevner så mange ganger her at hun skal få et navn: Maggie (hun hadde antakeligvis hatet navnet). De var ute på trilletur med kidden til Maggie. Sa vel egentlig hadet, men så ble jeg med de til Maggie. Hadde egentlig sagt til Marble at planene mine for dagen var å ha litt tid for meg selv og slappe av. I stedet hang jeg med et spedbarn. Skal sies at jeg hadde lite i mot det. Nå er klokken mye, og skulle gjerne vært i sengs for en stund tilbake. Forhåpentligvis blir jobbdagen i morgen grei.
Etiketter:
everyday,
family,
friendship,
life,
norsk,
this love by maroon 5,
work
onsdag 20. juli 2016
their love is like a flower in the snow
Visste du at dykking frarådes på livstid dersom du har hatt pneumothorax? Det visste ikke jeg før nå, dog det gir mening. Kveldsvakten i går var fin, mens dagvakten i dag var noe mer rotete. Kjente jeg ble noe irritert på slutten av vakten, og tror det var synlig. Vi kom oss i hvertfall igjennom det. Hadde på meg jeans på vei til jobb, så jeg kjente at jeg nesten smeltet på vei hjem. Har tross alt vært ordentlig sommerdag. Det var en lettelse å komme hjem. Lynx, Monchita og nevøene hadde reist. Jeg sovnet i solstolen, sendte melding "sorry, jeg kommer ikke likevel fordi jeg sovnet i stolen". Ale har ankommet i dag. Jeg avslo å se Ale og Marble i dag nettopp fordi jeg var sliten fra vakten min, og det varme været som fikk meg til å ville ta en kald dusj. Det er ikke bare varmt ute, men også inne. Spesielt på sykehuset hvor luftsirkulasjonen er noe av det dårligste jeg har vært borti. Broderen kom hjem i går, men var ikke før i dag jeg fikk pratet med ham. Været hadde tilsynelatende vært like dårlig som i Norge, og hvis man vil se Stonehenge, må man må betale 20GBP for å stå 30 meter unna. Var litt skuffet, broderen. Jeg gikk til postkontoret for å sende noe i retur, og for å hente pakke. "Skal jeg signere? Skal du se ID?" spurte jeg da jeg fikk pakken. "Neida, du trenger ikke," sa hun. Det er en sånn type pakke hvor du egentlig skal vise ID, hvilket betyr at jeg er der så ofte at de kjenner meg igjen. Morgendagen er dedikert for å bruke tid med besøkende. Det vil si Lynx og co (fordi jeg brukte mandagen på bryllups-relaterte ting, jobbet tirsdag og i dag), og Ale. Planen er at jeg skal sove over hos Marble et par døgn. Hvor mange blir vel litt opp til hva jeg føler for. Det viser seg at lønningen min stemmer, så nå skal jeg bestille meg koffert. Min belieber friend snakket om at hun hadde lyst på packing cubes. Kiwi var veldig takknemlig for de da vi var ute og reiste. Jeg sier bare at livet består av livet før packing cubes, og livet etter. Det kan skyldes at jeg har denne innstillingen fordi jeg ofte er på reisefot. Jaja. Yay for ny koffert!
Etiketter:
everyday,
family,
friendship,
magnetised by tom odell,
shopping,
wedding planning,
work
mandag 18. juli 2016
You lured me in, I couldn't sense the pain. Your bitter heart cold to the touch
Søsteren har kommet, jeg har vært med Darren og min belieber friend på visninger, også har jeg levlet opp fire level på Pokemon Go i dag. Stod opp tidlig, hvilket var litt vanskelig ettersom jeg hadde vært oppe og sett på kjole til bryllup (ASOS er min svakhet for tiden) og på reiser til Syden. Uansett, i morges gikk jeg til postkontoret og hentet pakken min. Jeg ble overrasket, fordi jeg hadde glemt den ene tingen jeg hadde bestilt. Like etter reiste jeg til min belieber friend. Vi gjorde bryllups-relaterte ting, også hadde jeg i utgangspunktet tenkt til å reise hjem. Men det var fristende å bli, så da gjorde jeg det. Vi spiste ostekake til lunsj, så på Tour de France, lagde og spiste middag (har lært hvordan en skreller ingefær), dro på visninger. Jeg gav min belieber friend "wifey" sokker, hvilket skulle være en gjettegave i en gjettelek i utdrikningslaget hennes. Dessverre ankom ikke pakken med sokkene før det var for sent. Uansett, vi har snakket om Syden-reiser, og kan hende jeg får dratt med henne på en bryllupsreise minus Darren, som hun gifter seg med. Lynx er her til fredagen fremfor til torsdag som jeg hadde trodd. Blir likevel lite tid med de, da jeg jobber stortsett hele den tiden. Monchita kom med dagens overraskelse-- hun skal studere i Bergen. Så da blir familien mer spredt. Foreldrene er bekymret, mens jeg er glad på hennes vegne. Og på mine egne, for da har jeg enda større grunn til å reise til Bergen. Jeg fikk Lynx til å laste ned Pokemon Go i dag, men hun gadd ikke å gå lengden det ville ta for å komme til et Pokemon stop. Klokken var riktignok rundt kl. 22. Skal straks legge meg selv om jeg har kveldsvakt i morgen. Trenger søvnen.
Etiketter:
everyday,
family,
life,
norsk,
stitches by shawn mendes,
travel,
wedding planning,
work
søndag 17. juli 2016
I don't wanna die, but I ain't keen on living either
I've been listening to music from the 00's and it's such a funny trip down memory lane. Marble and I went on an adventure today. She somehow convinced me to get the Pokemon Go app, so we were standing outside our decided destination and just playing. I don't really understand anything, but I caught one Pokemon, and then I decided I'd had enough. Our decided destination today was a museum. We went inside and looked at contemporary art. And then, when our tummies were rumbling, we went to sit down at the cafe. Marble had chicken salad, and I had chicken sandwich. It was really good, and the staff were really nice. I kind of wanted cake, but I was too full after my sandwich. So we went on, walked across town, walked through what seemed like a market. Then I brought Marble with me to an area of town that seems like a mini-town. I've brought a few friends there before, and she hadn't been, so we figured we'd go. We walked to a park and watched people dance, before we went to a creperie. I didn't get cake, so I figured I'd go for some crepe. I'm currently at home, slightly sleepy. I woke up early because of my plans with Marble, and I didn't have the best sleep. I think my shift at work was too calm, didn't take much of my energy. Maybe that's why I didn't sleep properly. Anyway, this morning I made time for a shower and time to clean my bedroom. Mother informed me that Lynx and my nephews will arrive tomorrow. I did have a missed Facetime-call from her yesterday, but didn't think much of it. They leave on Thursday, which is good timing, because Ale arrives on Wednesday. She leaves on Sunday, then Gemma arrives on the Monday after. "Perfectly timed," Marble commented. I'm spending the rest of my evening doing things that need to be done. Would be better if they were done last week really. I'm hoping to end the night with some sort of relaxing yoga. That would be great.
lørdag 16. juli 2016
so tell me when you're gonna let me in, I'm getting tired and I need somewhere to begin
There's a package waiting for me at the post office, and I'm itching to go get it. However, that would mean to step out of the house earlier than I want to, and bring the parcel with me to work. I think I'd rather wait until Monday. It'll be a nice way to start my week, I suppose. Work yesterday was slow, calm. I'm hoping it'll be the same today. And at last, I've got two days off --when I get off my shift tonight. I did have last weekend off as well, but that was mostly work in terms of planning and executing a hen do. This time I get to relax properly. Although I might have plans with Marble tomorrow, and who knows what that'll involve. Also, I do have quite a few things I need to get done pronto. So maybe it wont be that relaxing. However, I've got most of the next week off, and I'm going to spend most of that time with Ale and Marble probably. For now I'm going to continue reading my current fan fiction, then start getting ready for work. There's a lot of things going on around in the world, tough and heartbreaking things. I am not one to go look for the news, mostly only read news when I'm on the train. And I don't think there's anything wrong in wanting to protect your own mental health. It's not healthy to be met with media showing you the violent pictures all the time, so it's okay to take a break. That doesn't mean to be ignorant, to not be aware. It's been a tough year.
Etiketter:
everyday,
friendship,
life,
personal,
somewhere only we know by keane,
work,
world
fredag 15. juli 2016
We were young, we were side by side. Don't know when we started losing touch
Yesterday I spent some time with Oyster, we caught up, then I watched her play Pokemon go. She showed me a video of Casey Neistat's, where he explores the Pokemon go craziness in New York. It seems like literally everyone's playing it. It hasn't yet been released in Europe, but Oyster worked her magic, and she was playing it yesterday. It was hilarious, because she wasn't the only one. We went to the mall, and I got all of the things I wanted to get. Including a dress I spotted when I was tagging along with my belieber friend trying to find a white dress. I tried it on yesterday, and I really liked it, but I couldn't justify buying it, because there's no reason for me to get it apart from simply wanting it. So I was about to leave the store without it, but Oyster bought it for me, because she's my new sugarmama. I left Oyster for her friend then, so they could carry on play Pokemon go. I wanted to go home and sort out my pictures. I bought three photoalbums (Oyster and I overheard a man trying to compliment a lady.. it wasn't great to say it mildly). It wasn't until ten pm yesterday before I was done putting on the dates on all the 600 pictures and putting them in the photoalbums. Then I realised I didn't have any space for all the photoalbums. It seems like I've accumulated a lot of crap for the past whatever- which meant I had to do an impromptu clean-out. I only cleaned out some old books, curriculum that I didn't want to keep my hands on anymore. I need to do a clean-out in my wardrobe as well, but it'll have to wait for another day off. I've got work today and tomorrow, then I've got two days off. Yay. It feels like it's been ages since I've had any time off (apart from yesterday), but I guess I just became so used to have all the time to myself when I wasn't working. It's becoming clear to me that I haven't got much time left until my belieber friend and Darren is getting wed, and I've not really thought of my own appearance apart from the dress and shoes. So I need to get that sorted. Also need to get my life sorted, take my last vaccine, figure out if I want to go on a holiday, etc. You know, life. Oh well, I ought to go get ready for work. It's pretty great weather outside, which is very nice when I'll be spending the rest of the day inside.
onsdag 13. juli 2016
I've been looking for you baby, in every face that I've ever known. And there is something about the way you love me, that finally feels like home
I've ordered things the past weeks, and the package I needed the most arrived yesterday, which was too late. However, half of the parcel is for keeps anyway. I'm wearing that half right now. It's kind of fun doing online shopping, because sometimes the package doesn't arrive until a week or so. You kind of forget what you've ordered, and then you get a little surprise when unboxing. I got my pictures that I decided to evoke the other week today. Stopped by the post office to pick up the parcel which weighed two kilos - it's almost 600 pictures. I started putting the dates behind my pictures a long while ago, and I quite enjoyed it. Today, however, it's taken me ages, and I'm only 1/3 through all the pictures. Also, I need to buy some new photoalbums tomorrow. Speaking of parcels, I did some damage before work yesterday. It's like I just decided that yep, I need new things in my life. Hopefully I can avoid making a too big dent. But skin care, mate. In Singapore, I stopped by an Origins counter, and the kind lady gave me some tests. A face oil and a night moisturiser. They were glorious, though expensive. Every time I think of expensive skin care, I think of a movie called 37 og et halvt (Norwegian). There's a scene where she's buying an eye cream, and it's around 1000 Norwegian kroner. Work yesterday was a bit stressful at the end, so I ended up staying longer than I was supposed to do. It sucked seeing as I had an early shift today. I've not had an evening shift, then early shift in a long time. So I was actually a bit worried about how I'd survive. Luckily I managed. Funnily enough, I was the most experienced nurse at work today, and I got a lot of questions about what, where, how. I kind of wanted to say "hey, I've not really been here all that much more than you". Me being the most experienced nurse on shift doesn't really ever happen. It's just that most people are on their holidays at the mo, plus there's illness. It's a good thing there weren't any unstable patients (well, more unstable than stable), and I actually managed to answer most things, helped out the others. And the nicest thing that happened during my shift, is that one of the patients who were discharged, came to find me just to say "thanks for all the help". It's nice to be acknowledged for the work you put in sometimes. I ended up staying a bit late, just because I assembled a sort of ventilator. We're supposed to always have one ready, but when the doctors wanted to play around with the equipment, I realised there weren't any pre-assembled ventilator. So I said I could do it, seeing as I've got the day off tomorrow anyway. Today I finally did a bit of exercise! It feels like it's been years, and it's always a nice surprise to realise that "yep, I still have some muscles". I fell out of my routine because of travelling to Vilnius first, and then I just spent most of my time planning and executing the hen party for my belieber friend. But now I'm back to mostly no commitments, so I've got the time. I ought to go to bed, but I'm kind of hungry. Midnight snack? Yes.
Etiketter:
everyday,
exercise,
life,
movies,
photography,
shopping,
skin,
sweetest devotion by adele,
work
tirsdag 12. juli 2016
once in a while, I ask myself what am I doing?
I just watched a short trailer for a movie called Lights Out. I think the line is "everyone's scared of the dark". Made my heart beat faster, that's for sure. Strangely, though, I think I'd quite like to watch it. I woke up at 8 am, slept for half an hour more, then I finished reading a chapter of a Harry Potter fan fiction. Sadly it's not finished, so I need to wait for updates. I've been following the author on Tumblr for years, and she's really good at writing heartwarming and really funny fics without any trace of trying. I would gladly read any book of hers. My Tumblr dashboard was filled with new pictures of Niall and what seems to be his new girlfriend (her name is Celine). It made me really happy, because in the six years of him being in One Direction, he never once went public with any of his relationships, so we don't even really know what was relationships or friendships. We've only ever seen him smooching on his girlfriend from before One Direction. So it's safe to say he's a private person. So imagine all of the Niall fans being shocked when they saw pictures of Niall actually kissing someone in public?? All of the people I follow on Tumblr are like "yayyyyy, we've been waiting for this for all eternity". I remember that occasionally there'll be a post being like "ah, imagine how cute boyfriend-Niall would be". And yeah, he's pretty cute-- they're pretty cute. They look happy, and I hope they are. I've gone into "mother of One Direction"-mode. Ah, my cherub babies. Right.. missing One Direction? Whatever do you mean? I was correct in thinking that yesterday's shift at work would be hectic. I sent home three patients, welcomed three new ones. It's the college I was working with. "Each time we're working together, I get new patients," I jokingly complained to her. We managed pretty great, I think, considering all the work. Due to illness I might have to work an evening shift on Wednesday instead of a day shift, which means I'll have to work five evening shifts this week. It's not horrible, but if I could I'd rather avoid it. Today awaits another evening shift, and I'm hoping it'll be less hectic, but you never know. My zit and I are going to chill in the bed until I need to get ready, I think. Feeling a bit sleepy, so I might even go for a nap. I want to say that I'm sad that this is my life at the mo, spending my days preparing for work, taking naps in the middle of the day. But I am reminded then, life cannot be a constant high. Oh my god, was just reading a fan fic on the ol' computer. I'm listening to music in the background, but I was so soaked up in the fic, that I didn't notice that the music stopped. It wasn't until it started again that I got confused, because I was thinking "where does this strange sound come from?". And then I realised it was my music. (rolling my eyes at myself).
mandag 11. juli 2016
it's supposed to be some give and take, I know, but you're only taking and not giving anymore
Det er litt sol utenfor vinduet, og det varmer hjertet. Kunne tenkt meg en soldag, det er tross alt sommer. I dag gikk alarmen min kl. 8, men var ikke ute av sengen før kl. 9. Måtte lese ferdig en fan fiction selvfølgelig, som fikk meg til å gråte et par tårer. Jeg spiste frokost, tok en dusj, og nå har jeg sett på videoer av baby-dyr i nesten en time. Sitter og tenker litt på at tiden går altfor fort og at jeg ikke har råd til å utsette ting. Forrige vakt på jobb skrev jeg juni som dato på alt jeg skrev dato på. Var helt sikker på at det var juni og ikke juli. Måtte selvfølgelig rette på alt, for det er faktisk juli. Nå er det knappe tre uker til det blir august, og jeg er liksom litt sånn "hva skjer? hvor går tiden?". Skal skrive meg en liten (blir sikkert stor) liste av ting jeg er nødt til å gjøre, bare for å ha oversikt. Om et par timer skal jeg på jobb, og jeg er spent på hvordan vakten blir, antar at den blir hektisk. Det er jo mandag. Akkurat nå hører jeg på Justin Bieber ca. 2010, slapper av før jeg faktisk er nødt til å gjøre meg klar for en ny arbeidsdag (kveld).
Etiketter:
everyday,
life,
norsk,
overboard by justin bieber,
work
søndag 10. juli 2016
I will always be listening for your laughter and your tears
I ordered myself a new bottle of Roses De Chloé. It's been my favourite scent for a long time, years maybe? I haven't got a clue. For my birthday, Kiwi gifted me with the newest Tom Odell CD. My only problem is that all our CD players seem to have died. I woke up today feeling pretty tired, even if I'd had about nine hours sleep. I had plans with Kiwi and my belieber friend, so I needed to get out of bed and get ready. The train was stalling, which meant I was a bit late. But I made it in the end, and I was mostly sat reading fan fiction whilst Kiwi was hashing out a dance routine. I was supposed to be her dance partner, so she told me to get off my phone. I complied, learned the routine and danced along with her. To be honest, she didn't as much teach me the routine, as she mostly just expected me to know it already. Typical. I managed, we did the routine multiple times, and then it was my belieber friend's turn. Around 4 pm, Kiwi and I travelled home. We were both hungry, she bought herself some food at the central station before embarking on her trip home. I waited till' I got closer to home, stopped by my local sushi place and put in an order. I was craving it yesterday, and I woke up to Alison telling me she hoped I'd gotten sushi (told her about my cravings), and Oyster seemed to think it was a good idea as well. So I indulged in some goodies. That reminded me that I need to check my bank account. As I mentioned yesterday, I spoke with Ale, and she's actually been where I grew up a few days ago. It's such a weird thought, imagine if I'd been there and seen her. She might come visit soon, which is really nice. I haven't actually seen her for more than a year. Now that I'm done planning the hen do for my belieber friend, I can start thinking of other important things. I decided long ago to do one thing at the time, so I've been putting off other thing till' now. However, I think I deserve relaxing some more today - a last day. Tomorrow awaits another day of work. Most of the week does, to be honest.
Etiketter:
birthday,
everyday,
friendship,
scars by james bay,
wedding planning
lørdag 9. juli 2016
I love the way your body moves towards me from across the room
I slutten av januar lagde jeg en Facebook-gruppe for å invitere til utdrikningslag for min belieber friend. Gjorde meg nesten ferdig med alt før jeg reiste avgårde i mars. Jeg gjenopptok arbeidet da jeg kom hjem. Det har vært et prosjekt som har vært stressende, og til tider har jeg vært svært frustrert. Jeg har likevel lært mye, og jeg nevnte i går at jeg helst ikke gjør dette igjen. Isåfall må det gå såpass mange år slik at jeg glemmer alt arbeidet. Uansett, i går kom endelig dagen for utdrikningslaget. Men alt startet på torsdagsmorgenen, for da dro jeg til min belieber friend for å overraske henne. Dog, jeg ødela min egen overraskelse ved å sende snap til henne som var ment til Sugar. Den avslørte at jeg var på vei for å overraske henne. Vi hadde avtalt å møtes for burritos, og etter vi fikk pakket litt, dro vi faktisk for å spise burrito. Jeg dro derifra til jobb, og hadde en rolig kveldsvakt. Dro hjem, gjorde meg ferdig med siste ting før jeg sov i ca. tre timer, stod opp, og reiste mot flyplassen. Der møttes jentene, jeg ga de bandanaer i ulike farger og flybillettene. De gikk mot sikkerhetskontrollen mens jeg gikk for å vente på min belieber friend. Omsider kom hun iført "bride to be" bånd. Jeg førte henne igjennom sikkerhetskontrollen, også stod jentene der. Vi reiste til Gøteborg, men hadde mellomlanding i København. Min belieber friend og jeg spiste pølser, også ble hun iført en bandana rundt øynene og hørte på musikk. Det var mange blikk, mye smil, mange som syntes det hele var artig. Vi fikk henne ned en rulletrapp, inn i en buss, inn i et nytt fly (med propeller! Aldri vært i et så lite fly før), dog ikke ned i setet. Etter flere forsøk, tillot jeg Kiwi å dra av henne bandanaen foran øynene, og hun fikk satt seg. Vi landet i Gøteborg, tok bussen til hotellet, hvor vi la fra oss bagasje. Videre dro vi til Liseberg, etter vi omsider fant frem. Vi var der i omtrent fire timer. I min mening var den verste attraksjonen AtmosFear. Den er 116m høy, sier Google. Jeg satt oppe i luften mens den sakte bevegde seg høyere, også tenkte jeg på hvordan jeg skulle overleve et fall. Var faktisk på kanten til tårer kjente jeg. Føltes ut som om hele verden kunne høre skriket mitt i det vi ble sluppet nedover i rask fart. Alle spiste burgere til lunsj og var storfornøyde. Jeg var halvveis i matkoma/halvveis matfull. Vi hadde latterkrampe på Kållerado, hvor min belieber friend ble "tisset på". Også ble vi svimle (fleste ble kvalme) på SpinRock, og bestemte oss for å reise tilbake. Mitt problem (blant de mange), var at vi hadde booket bord kl. 20.00. I utgangspunktet hadde jeg planlagt en to-timers pause for alle, men det skulle inkludere det å gjøre seg klar og pynte et av hotellrommene vi sjekket inn på. Men vi var tilbake nesten 16.30, og jeg var nødt til å ha tid til leker. Så mens jeg forsøkte å kontakte restauranten, blåste jeg ballonger, ringte til resepsjonen på hotellet, hang opp pynt. Jeg gjorde meg klar ved å dra på meg kjole, legge et nytt lag med pudder over ansiktet. Mer hadde jeg egentlig ikke tid til. Det ble ganske fint på hotellrommet, i min mening, jentene samlet seg, og vi ventet egentlig bare på at min belieber friend skulle komme. Hun var sikkert en time senere enn det jeg hadde lyst til, men sånn er det. Vi kom oss igjennom et par gjetteleker. Det var først hun som gjettet, også snudde vi leken andre veien. Vi skulle gjette, og hun var dommer. Jeg drakk meg fin på ett glass pinnevin (hadde også drukket to Somersby). Det ble en del latter, og kanskje ei tåre. Klokken ble mye, og vi reiste for å rekke bordbookingen som jeg hadde fått utsatt til 21.30 (er ikke ofte jeg spiser så sene måltid). Jeg spiste halve pad thaien min (porsjonene var veldig generøse), og drakk den store Chang-ølen min. Føltes ut som om jeg satt og duppet litt av på veggen ved meg, for de fleste av oss var ganske gåen innen den tid. Noen måtte takke nei til tur videre da vi var ferdige å spise, og noen av oss fortsatte videre til et noe merkelig sted. Uteområdet så ganske posh ut, mens inne var det en brun bar. Jeg tok meg en gin russian, hadde sittedans til gamle sanger, også tok vi også kvelden. Klokken var nesten tre da jeg og min belieber friend la oss. Jeg var slått ut, våknet ikke av alarm, kun av at min belieber friend gjorde seg klar for dagen. Vi skulle nemlig møtes for frokost kl. 10.00. Deretter ryddet vi hotellrommet som ble brukt i går, pakket ferdig de siste tingene, chillet på sengen, før vi sjekket ut. Vi tok oss en liten runde på Centralstationen, før vi gikk til toget. Kiwi hadde i utgangspunktet funnet de "perfekte" plassene, inntil vi måtte flytte oss da det ble utpekt at plassene var ment for barnefamilier. Vi satt ikke sammen, men det var like greit fordi alle sov likevel. Jeg var hjemme rundt kl. 18.00. Jeg fylte 23 i dag, ble overrasket med en skål med midnatt i går. Glemte liksom at jeg hadde bursdag. Oyster sendte meg en melding etter midnatt, og jeg har fått meldinger på morgenen som har gitt meg smil om munnen. Følte meg litt emosjonell i stad, også fikk jeg tilfeldigvis en melding av Alison også. Ikke om bursdag, hun vet ikke at jeg har bursdag, men om at hun savnet meg. Mamma sang meg bursdagssangen mens hun presenterte en kake som hun ikke hadde ødelagt. Ale ringte meg mens jeg satt og spiste, og vi fikk snakket og oppdatert hverandre om livssituasjonene våre. Hun ønsket meg gode solnedganger og gode leseopplevelser blant annet. Haha. Det hele minner meg om at jeg er heldig, og at jeg har opparbeidet meg en gjeng som er fantastisk. Denne helgen går nok i minneboksen, og nå skal jeg ta igjen søvn.
Etiketter:
birthday,
everyday,
friendship,
i miss you by adele,
norsk,
personal,
travel,
travel diary,
wedding planning
onsdag 6. juli 2016
how rare and beautiful it is to even exist
Solen er ute, dog det regnet litt tidligere. Alarmen gikk ni, men jeg var ikke ute av sengen før halv elleve. Var så effektiv i går at jeg egentlig kunne slappe av litt i dag. Jeg har byttet bort en vakt neste uke, hvilket var deilig ettersom jeg egentlig bare hadde en fridag neste uke. Det er overkommelig å jobbe 6/7 dager innimellom, men det er likevel slitsomt. I dag venter en ny jobb-dag på meg, som jeg inderlig håper er grei. Det hadde vært veldig snilt av universet. Kjenner jeg gleder meg veldig til helgen og litt fri før jeg starter neste jobb-uke. Men for nå, så er det dagen som gjelder, og jeg er egentlig ganske glad, hvilket er en god følelse. Dette er atter et bilde fra Vilnius, den litt merkelige byen med flere kirker i en by enn noen andre steder jeg har vært. Eldste nevøen skar en grimase, "no e ej den," sa ham, og pekte på figuren som er avbildet. Det er utrolig at han fyller fem år, han er jo fortsatt bebis. Marble gjorde meg også klar over at det er planlagt en reunion med klassekamerater fra vgs, og mitt svar var "herregud, det er fire år siden vi gikk på vgs!". Det er merkelig hvor fort tid går. Vær egoistisk med din egen tid, unngå ting du ikke vil gjøre (dersom det er mulig). Invester tid i deg selv-- det er mitt råd.
tirsdag 5. juli 2016
I try to take myself back to sleeping
I had to do a double-take at the time, cause this day has just flown by. Admittedly I woke up around noon. Apparently night shifts wears you out a bit. I didn't get any calls from work, so I got my day off! I've been running errands most of the day, apart from the few moments I've been reading Harry/Draco fanfiction. I've been productive and all, both yesterday and today. I just miss exercise, and for the past two weeks I've not found time for it. I also miss not working and having a lot of freedom. But that's life, they say. I also just got really sad about the world and issues, which I do sometimes. So I've been watching videos and pictures of golden retriever puppies. When things are shit and you just want to cheer up, baby animals is a great cheerer upper. I ate beans today, so now I'm all bloated. Such a lovely feeling. I'm planning to celebrate my birth on Friyay. However, I've been struggling with finding a place to dine. I would really like to try something new, but I also want the experience to be a good one. It doesn't really matter that much. Important thing is that I get to spend some time with pals. To me, celebrating my birthday hasn't really mattered for years. It's just another day, I guess. Presents has become less of an importance, although a surprising gift is always a great thing. The company, however, is the best thing. I would end this blogpost with some kind of wisdom, cause I'm so wisdomous, but my brain is having a hard time thinking at the moment. It probably means I should go to bed.
Etiketter:
birthday,
everyday,
fanfiction,
personal,
stay by lewis watson,
work
mandag 4. juli 2016
I keep dancing on my own
Greetings. How you've been? Good? Great, me too. I'm still immensely enjoying watching Tom Odell's face in the Concrete music video. It's actually been apart of my getting ready for night shift rituals. I've not had any night shifts since before Indochina, so it was certainly strange to arrive at work so late. But it doesn't take long time until I remember how to do things, it's like a muscle memory. I used to really dread night shifts. It's strange, me, choosing an occupation with so many uncertainties. It's a pretty uncomfortable thought going to work, thinking I am responsible for so many lives, even just for a few hours. And during night shifts, the doctors aren't as available, there's less nurses, less staff. So when things get serious, you often feel a bit alone. I still don't like night shifts, but I've calmed down. Accepted the fact that I can only do my best, accept the fact that sometimes people die. I did think maybe I'd feel more dread now, as I've not had night shifts in months. But I felt strangely calm on the bus to my first night shift, the kind of calm I feel when I'm listening to re:stacks and staring at a beautiful view. I was happy, and it felt so strange. Night shifts weren't completely smooth, first one is always worst because you don't really know your patients. And even if you know them from the mornings and evenings, people aren't always the same during the nights. One of the patients got pretty ill, and I couldn't recognise what it was either. And in that moment I could've thought "fucks sake, I don't know how to do this, be a nurse, know all these things". Instead I thought "well crap, I'll just do whatever I can". By the end of my shift I was harried, hadn't finished all the blood tests. But it was fine, I did all the things I could do, and I went home to sleep. After my second night shift, I was waiting for the bus with my co-worker, and we were chatting about school and exams, seeing as he's still a student. And he asked me, if I look back at my own time as a student, what would I tell myself. "I'd tell myself to be kinder towards myself," I told him. He seemed surprised. "Wow, I've never gotten that answer before. I'll remember it," he said. It's a thing I want everyone to take to heart, to be kinder to one self. Anywho, my three night shifts are over, and I've cleaned my bedroom, opened the curtains for the first time in days. I woke up at 2 pm, thought I'd slept until the next morning. Had a meal, and then I got into a mood. Really pissed off for no reason, kind of at myself. This is before I cleaned my bedroom, and was still sat in a pretty dark room with chaos around me. I made a to-do list so I could put all my negative energy into something positive. So I cleaned my bedroom quite aggressively, printed important documents, made a new schedule, ordered a few things home. I wasn't only feeling pissed off, but also really emotional. It's kind of funny being really pissed off one second, only to being at the brink of tears the next. Human beings, eh? I'm gonna head to bed soon. I don't want to stay up too late, because I want to get back into a normal rhythm. My brother's off on a backpacking trip tomorrow, and his first stop is Dublin. I am sooooo jealous. I've hopefully got the day off. I kind of said "yes, fine, call me if you need help" at work because there's illness, and people are off on their holidays. Ugh. At least my wallet would thank me.
Etiketter:
dancing on my own by calum scott,
everyday,
personal,
travel,
work
fredag 1. juli 2016
I'd sleep, on a bed that's made of concrete. Just the two of us and, no sheets
I am loving listening to Concrete by Tom Odell at the moment. It's all because of the music video-- I live for the awkwardness of him staring into the camera. Also, I just realised that Tom Odell to me is the perfect Baz from Carry On by Rainbow Rowell. Anywho, I slept until I heard some kind of machine outside. It was fairly early considering I'd gone to bed just shy of 2 am. Doesn't really matter, cause I'm going back to bed in a bit. The thing about having night shifts, is that everything revolves around those shifts. I mostly stay in bed when I'm home (exception: food, shower, toilet) because it's what I want the most when I'm working night. I haven't really felt anxious in preparation for these night shifts, even if it's been months since I last did it. It's strange, but also nice. Monchita left for a trip to her friend's cottage/hut. We've switched places. Yesterday I organised things in colour, which made me feel very calm and satisfied. I also put in an order to evoke exactly 560 pictures. It's not only from recent times, but also from last year. So it's quite a bulk, and I'm looking forward to having them arrive in the post. I just really enjoy having my pictures in albums. It's such a joy to look through them. I've just had a shower, and now I'm going to grab something to eat before I get back into bed. Let's hope July is a good month.
Etiketter:
books,
concrete by tom odell,
everyday,
music talk,
work
Abonner på:
Innlegg (Atom)