For ett år siden i dag, dro jeg på min største reise hittil (utenom metaforiske reiser, som livet). Det må være en av de største og mest givende erfaringene jeg har opplevd. Det kjennes ikke ut som det er et helt år siden. Jeg tror ikke det hjelper så mye med at to av de jeg reiste med fortsatt er ute og farter på den andre siden av kloden. Minnet om å komme tilbake fra turen sitter fortsatt ferskt i hodet. Husker så godt at jeg hadde vært borte i to måneder, hadde sett og lært så mye. Også kom jeg hjem til en verden som var uforandret fra den jeg forlot. Jeg skulle mer enn gjerne gått igjennom akkurat den samme opplevelsen igjen-- til tross for alle nedturer, så var oppturene verdt det. Jeg har ikke tenkt særlig på en ny opplevelsesreise slik som denne-- jeg ble så utrolig sliten. Å reise er liksom ikke å ha feriemodus, og spesielt ikke den reisen vi dro på. En dag i fremtiden så begynner en opplevelsesreise sikkert å friste igjen, men akkurat nå har jeg det greit uten. Jeg er ganske emosjonell i dag (satt og så på en Aurora-konsert, også begynte jeg nesten å grine for jeg syntes hun sang så fint). Kroppen er sliten, og gårsdagen gjorde at jeg følte meg så utrolig mentalt sliten. Det er slitsomt å kjenne på at du ikke strekker til. Sov ikke så lenge som jeg hadde håpet på, men finværet i dag gjorde det greit likevel. Humøret har egentlig vært på topp, og jeg har faktisk vært produktiv med dagen min. Har endelig organisert skapet med toalettsakene mine på en ren og hygienisk måte. Glemte å kjøpe med meg sjokolade til i morgen, men kjøpte Coco pops, så det er vel greit. Nå skal jeg lage middag, for jeg er suuuulten. Mistet matlysten på onsdagen, og det var faktisk ganske fælt. Det er sjeldent at jeg blir "syk" nok til å miste matlysten. Nei, i dag skal jeg spise mat!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar