You know people change, we're not the same as we started. We're not running away, we're moving forward

Planen for dagen var rydding og vasking slik at jeg kan pynte i morgen. Det var et øyeblikk jeg bestemte meg for å la være, heller ta ryddingen i morgen også. Men så begynte jeg likevel å plukke opp ting, ordne og styre-- så da ble det mange timer med ordentlig rydding og vasking. Neglelakken og ryggen har fått kjenne på det. Trodde jeg var ferdig med dagens gjøremål, også kom jeg på at jeg skulle pakke gaver også. Og det tok mye lenger tid enn forventet, og jeg brukte faktisk opp pakkepapiret mitt. Så nå får jeg faktisk kjøpe nytt pakkepapir! Satt og pakket mens jeg hørte på julemusikk og sang med, og utenfor vinduet dalte snøen ned. Jeg ble litt betenkt på hvor mye jeg liker denne høytiden, hvor mye jeg koser meg. Tenkte på at det er så utrolig mange som ikke gjør det, av forskjellige årsaker. Hørte på Tone Damli synge Di første jul, der hun synger: "eg håpa og ber at nå må alle ha det som deg som kvile her, så trygg for alt som e der ute. Her e julefred". Det gjør vondt i hjertet å tenke på alle barn som ikke får være barn, alle mennesker som opplever et urettferdig liv. Jeg blir sint, fordi det ikke burde være slik. Men så har jeg kommet meg såpass langt i livet, at jeg vet at det er svært få ting som er slik de burde være. Det er en påminnelse på hvor bra jeg har det, hvor heldig jeg er. Jeg tenker ofte på andre mennesker, vil gjerne at de skal ha det bra. Det er vel en grunn til at jeg valgte det yrket jeg valgte, men også en årsak til at jeg ofte sitter med en takknemlighetsfølelse. Nå skal jeg lese pensum, forhåpentligvis lese litt mer enn planlagt. I morgen blir det pynting til jul, noe jeg har gledet meg til en stund nå. Her i huset er det jeg som har ansvar for juletreet og pyntingen, antakeligvis fordi jeg er den eneste som er såpass entusiastisk. Hvor mange 24-åringer samler på julekuler liksom? Dersom jeg ikke er utslitt, blir det antakeligvis en liten shoppingsrunde. Jeg håper jo egentlig på å få unnagjort de fleste gaver denne uken. Ferdig blir jeg ikke, men det får jeg akseptere. Må uansett hente pakker som venter på meg. Og sende gaver selvfølgelig. Er det noen andre som assosierer jul med postkontoret? Bare meg? 

I've been by myself all night long, hoping you're someone I used to know

Jeg dro på juleshopping uten å ha spist lunsj i dag, og jeg var ikke hjemme før i tre-tiden. Det anbefales ikke. Vi ble ferdig på skolen før lunsj, så jeg glemte av å spise da jeg gikk for å finne en jakke til broderen. Jeg klarte ikke å krysse av alt på listen min-- alt jeg skulle gjøre, fordi jeg innså at jeg ikke klarte å bære såpass mye. Så det får heller gjøres en annen dag. MEN jeg har faktisk ordnet fire julegaver i dag, deriblant jakken til broderen. Jeg må innrømme at jeg ikke helt er fornøyd med den, men jeg har vært innom såpass mange butikker (og sentere) for å lete, så tilslutt orket jeg ikke mer. Det skal sies at jeg er ganske kresen, antakeligvis i større grad enn Lumba. Samtidig har jeg så lite kjennskap til hva han liker i f.eks. snitt på klær, om han i det hele tatt har en særlig formening. Jeg tror at uansett hva jeg hadde gått for, så hadde det ikke blitt helt riktig. Men nå er den kjøpt, og jeg orker ikke å tenke mer på det. Jeg er glad for at jeg har fått ordnet såpass mange gaver, og jeg er omtrent ferdig med alle som må sendes i posten. Har ikke pakket de enda, så det gleder jeg meg til å gjøre i morgen. Jeg sov ikke like lenge som jeg hadde ønsket i natt, fordi jeg nektet å legge fra meg fanfictionen som jeg hadde startet på i går kveld. Akkurat nå kjenner jeg på lite søvn og en travel dag i hodet. Skulle aller helst lagt meg i sengen og slappet av, men jeg er nødt til å lese ferdig kapittelet med vitenskapsfilosofi. Deretter, ja, da er det kanskje natta for meg. 

the weight of your laughter, alive in the hall

Jeg skulle vel egentlig bevege meg ut av huset i dag også, dra på matbutikken. Slik ble det ikke, da jeg så kombinasjonen av snø og vind. Ble litt for mye til at jeg orket å gå ut. Synet av snø gjorde meg glad, og jeg vil helst at det skal forbli snø en stund nå. I morgen må jeg ut av huset, for da skal jeg møte gruppen min for å øve til presentasjon. Om jeg får det som jeg ønsker, så skal jeg gjøre en hel haug med ting i morgen før jeg kommer meg hjem. Altså, alt jeg har unngått å gjøre disse to dagene. Nesten alt i hvertfall. Det er et putevar som har vært på listen min i måneder nå, men ser at den er utsolgt igjen, så den forblir på listen. For å sikre en følelse av produktivitet, og for å gjøre noe jeg har tenkt på lenge, så vasket jeg og organiserte i denne (avbildede) beholderen i dag. Jeg har også en liknende oppbevaringsbeholder til sminken min, og jeg ryddet i den også. Det er deilig å bli kvitt ting som ikke brukes, og som bare opptar plass. Har jo faktisk også bestilt meg ny sminke-- eller tja, det er en lysere farge av mineral foundationen som jeg bruker. Det kom liksom som en overraskelse for meg at jeg var lysere i huden denne vinteren enn forrige, men så kom jeg på at jeg hadde vært veldig mye mer i solen i fjor enn i år. Uansett, mange unødvendige ting blir forstyrrelser for meg, så det er deilig å bli kvitt de. Ettersom jeg startet på kapittel numero dos i går, ble jeg relativt raskt ferdig med kapittelet i dag. Jeg har beregnet ca. ett kapittel per dag denne uken for å komme meg ajour. Begynner antakeligvis på neste kapittel i kveld-- alt for å frigjøre en ekstra fridag altså. Jeg startet på manuset til gruppepresentasjonen, og jeg var vel egentlig ferdig. Men så fikk jeg plutselig beskjed om at den ene medstudenten i gruppen skal avslutte studiet, og det betyr at vi må fordele hva vi skal si på nytt. Vi skal ikke presentere før om en og en halv uke, så det gjør meg egentlig ingenting. Det som gjør meg noe er at jeg mister en person fra studiet som jeg virkelig liker. Vi er en såpass liten klasse, at det å miste en person virkelig påvirker dynamikken. Hun har riktignok også vært en del av "min gruppe" en ganske lang tid nå. Nei, nå ble jeg faktisk veldig trist.  

I was scared of pretty girls and starting conversations

Jeg har gruet meg til å sette meg ned for å lese vitenskapsfilosofi. Det er teknisk sett det siste jeg kommer til å lese før eksamen om to uker. Ut fra forelesninger, tidligere erfaringer med filosofi (jeg er ganske sikker på at jeg har lest litt vitenskapsfilosofi som pensum under bachelor), så vet jeg at det kan være ganske tørt og vanskelig å forstå. Jeg har lånt den bestemte pensumboka, og jeg ser det er noen som har laget et par notater i boken, eller krysset under enkelte ting, og jeg måtte le da jeg så noen hadde krysset av et område og skrevet "hm?". Jeg har kommet meg igjennom det første kapittelet, og hittil så virker det ganske overkommelig. Egentlig så bør jo jeg og filosofi gå hånd i hånd, sånn som jeg sitter og tenker hele tiden. Jeg tok en personlighetstest, en ganske velkjent. Tidligere har jeg tatt en som er basert på den jeg tok nå. Og det er så merkelig å tenke at min væremåte kan være beskrevet såpass detaljert, at personlighet kan være såpass vitenskapelig. I går bestemte jeg meg for å lage julekort, til tross for at jeg tidligere hadde bestemt meg for å bruke opp kortene jeg har lagd de forrige årene. Det ble jo litt av en fail, da jeg måtte bruke en annen type maling enn den jeg pleier å bruke siden jeg hadde rødt papir som bakgrunn. Endte opp med å nesten kaste halvparten, og da jeg innså hvordan det ville gå mens jeg malte, hadde jeg egentlig lyst til å kaste alt. Men så ble jeg påminnet om de gangene i kunst og håndverk timene, hvor vi ikke fikk bruke viskelær. Vi måtte inkorporere feilene inn i tegningen, og ofte synes jeg at de blir de fineste tegningene. Så nå har jeg nye julekort som skal pryde julegavene. Jeg hadde egentlig tenkt til å dra ut og kjøpe et par julegaver i dag, men så gjorde jeg ikke det likevel. Tror det kanskje har noe med at jeg har kjøpt så "mye" over helgen, og da vil jeg ha litt pause. Ideelt sett, hadde det vært best om jeg gjorde meg ferdig med julegaver denne uken. Men det er "ideelt sett", og ikke nødvendigvis realistisk. Nå skal jeg lese litt mer filosofi, før jeg antakeligvis tar kvelden. 

When you get older, plainer, saner. When you remember all the danger we came from

Det har vært en merkelig uke, og det som skjedde i starten av uken føles så uendelig lenge siden. På torsdag dro jeg meg omsider ut av huset og inn i vinden. Ettersom det er såpass lange perioder fra hver vakt på jobb, så blir jeg nervøs for å ha glemt, og for at det er så mange nye rutiner jeg må lære meg. I tillegg måtte jeg ordne med adgangskortet mitt og adgang til dokumentasjonssystemet, så i stedet for å starte fredagen med stress, bestemte jeg meg for å ordne det på torsdag. Bussen var forsinket, og den var full. Og da jeg satte meg ned, satte ei dame seg ned ved meg. Om jeg kunne beskrevet stress med personer, så var hun stress. Det var også damen som satt foran meg. Jeg hadde ikke tatt med hodetelefoner for å høre på musikk, så jeg satt og hørte på at de stresset. Samtidig kjørte bussjåføren fort, og forbi en rekke mennesker som han ikke så som en konsekvens av hastigheten har kjørte i. Jeg kjente jeg ble veldig overveldet med stress fordi jeg allerede var stresset. I tillegg ble det forsterket av damene og bussjåføren. Sist jeg har kjent på så merkbar stress må ha vært under tidligere eksamener, for det var faktisk utrolig ubehagelig. Heldigvis kjente jeg at det faktisk var beroligende å gå i gangene, det var som en påminnelse på at "dette har du gjort mange ganger før, så dette klarer du". Jeg fikk ordnet alt, dro hjem og satte meg for å lese pensum. Også innså jeg at jeg hadde fått tilbake svar på eksamen. Forrige eksamen var av en type som jeg er mer kjent med enn den første, så jeg visste litt hvor jeg stod. Jeg trodde i hvertfall det. Også ser det ut til at det stemmer med karakteren også. Det gir mening, det er en bekreftelse på at forståelsen stemmer noenlunde. Fredagen gikk mye bedre enn jeg hadde sett for meg, og det til tross for at det var sykdom. Jeg stakk mye mer enn jeg hadde sett for meg, og jeg traff faktisk på alle. Og det til tross for flere stressende situasjoner også. "Veneflonen er selvseponert og han er helt gjennomvåt, portøren kommer om fem minutter for å hente, og han må ha en veneflon". "Det er ikke blitt tatt blodprøver på morgenen, og de må tas før pasienten blir hentet," sa legen. Og akkurat i det jeg hadde funnet frem alt utstyr, står portøren der og skal inn for å hente pasienten. Også da jeg skulle legge veneflon for første gang på flere uker, spurte en student om hun kunne være med å se på. Pasienten fortalte meg at det var vanskelig å finne årer, og jeg svarte sarkastisk: "det er bra for meg". Men ja, jeg traff på alle stikkeforsøkene mine, så jeg var veldig fornøyd. Det er også hyggelig å se kolleger, høre hvordan det står til. Trøtt og sliten, gjorde jeg meg ferdig pensum for denne uken på fredagskvelden mens min belieber friend sendte snapper fra kveldens episode av The Voice. Til gjengjeld fikk jeg gårsdagen fri, og det trengte jeg virkelig. Jeg gjorde litt Black Friday shopping på nettet (det blir gledelig når vi slipper å høre begrepet "black Friday" på lenge) og fikk faktisk kjøpt to julegaver. Ellers var det bare kjøp av kjedelige ting jeg trenger som sjampo og balsam. Jeg så på årets første julefilm, og det er en animasjonsfilm som heter Arthur Christmas. Den var faktisk en gledelig overraskelse, og er faktisk kanskje en av mine nye favoritter. Gårsdagen var faktisk utrolig deilig, og jeg var storfornøyd. I dag har jeg ryddet som vanlig, og senga har nytt sengetøy. Jeg har gjort en oppsummering av forrige ukens mål, og skrevet nye mål for neste uke. Neste uke er begynnelsen av desember, og om jeg får det min vei, så skal juletreet opp. Jeg kjenner at jeg antakeligvis ikke får en sånn reell julestemning hvor det kribler i magen, men samtidig kjenner jeg på at jeg gleder meg, og at dette er koselig. 

I'm not tryna start a fire with this flame, but I'm worried that your heart might feel the same

Reading curriculum into my bedtime has become a routine of late, and although I find the current book a bit amusing, I wouldn't say it's fun. I even somehow managed to delete a paragraph of notes, which made me want to punch my computer. I didn't. To be fair, I do enjoy the feeling of expanding my knowledge and my vocabulary. It's just little inspiring reading every day for hours. On the train today, I was practically hugging a man from behind. The trains are generally full, however I'm usually early so I get a decent place to stand at least. But the past two days I've just about made it onto the train, which means they're already full. My group and I finished our paper, and it's been sent in to the teacher. If I was to count hours, we haven't spent close to a day on the paper, and it's not too bad either. It's always interesting for me, working in groups, because I am a control freak whenever it comes to a product I produce. I find that since I spend so much time writing, I have a certain way of writing. And letting go of that is and has been hard. I've been itching to edit sentences to my satisfaction, and a few things the others propose seemed alien to me. But I've kept my tongue in my mouth, and just let things be. Though I suspect my nonverbal communication hasn't exactly supported a positive vibe from me. Oh well, I've tried. I finally bought correct batteries to my LED-light (candle), and at first I thought I'd shut it off at once. However, I really do quite enjoy it for some reason. Since we're done with the paper, and only have a presentation left, we're not meeting up again until next week. That means I've got the day off tomorrow, and I'm looking forward to a lie in. What I'm not looking forward is to stop by work and get my card sorted out. It needs to be sorted before Friday, because that's when I return to work for the first time in ages. I find that whenever there's a significant time between the shifts I take, I become highly nervous. You forget things when you don't practice them on a regular basis, there's constantly new things to update yourself on, and it takes time to get back into it. On a calm and slow shift it's fine, but it's when it's busy and you're messy (and forgetful) it's awful. I've been trying to not think too much about it, but there's a pimple trying to build a house beneath the surface of my skin-- and I think it might be a consequence of stress. I'll just hope for the best, and now I'm going to sleeeeeeeeeep. 

for every second you've been talking I've been trying to count the lines around your face, cause I don't know if I'll ever be this close again

Det er mandag igjen, og det markerer altså at det er gått to uker siden jeg dro til Roma. Det markerer også at det er omtrent tre uker igjen til eksamen. Kjenner litt på nervene, spesielt fordi jeg ikke ønsker en nedbryting under en 3-dagers eksamen. Men at det skjer, tror jeg faktisk ikke. I dag har jeg jobbet med gruppearbeidet, og vi satt en del lenger enn forrige gangen, for nå gjorde vi ordentlig arbeid i stedet for en planlegging. Jentene kommenterte at jeg var flink til å formulere meg, der jeg satt og skrev i vårt felles dokument. Tror jeg delvis kan takke denne bloggen for det, men også gjør det noe med deg når du sitter og leser fagbøker stortsett hver dag. Det påvirker meg i såpass stor grad at jeg kan lese noe jeg har skrevet for en stund tilbake og tenke "var det virkelig jeg som skrev dette?". Det har hendt meg flere ganger. Jeg ble som vanlig sittende igjen etter de andre dro. Denne gangen var det for å gjøre meg ferdig med et avsnitt. Vi satt i et grupperom jeg har brukt en del tid i under første året på bachelor. Det gav meg gode følelser å bare sitte der i dag, så jeg hadde ikke noe i mot å sitte igjen, annet enn at jeg endte opp på et stappfullt tog. Jeg har verken vært flink på treningsregime eller å ta D-vitaminene mine de siste ukene. Sistnevnte er spesielt viktig i disse mørke månedene, så jeg må skjerpe meg. Motivasjon for trening kjenner jeg at det mangler jeg for tiden. Det er noe med kulden, hvor jeg helst bare vil sitte og kose meg med en kopp te. Om jeg kjenner meg selv rett, så er ikke trening en prioritering disse neste ukene, og akkurat nå synes jeg det er helt ok. Jeg fikk faktisk en faktura fra posten i dag, fordi det var manglende porto på min "postforsendelse". Kjente jeg ble litt irritert, da jeg faktisk sender alt via mitt lokale postkontor. Det vil si at den feiltakelsen faktisk var personellet der (hun var ny da, det så jeg jo) sin feil. Nå har jeg betalt fakturaen, og jeg overførte penger til BSU og sparekonto i samme slengen, for jeg innså at det er lenge siden jeg har gjort. "Voksen" -poeng til meg? Vet ikke helt om jeg kan si det. Noen av de resterende timene denne dagen skal brukes til lesing. Jeg begynner på en ny bok, og forhåpentligvis kommer jeg overens med den. 

I miss you, but I've got things to do

Det er søndag, og jeg forlot ikke sengen før formiddagen. Jeg har tross alt lengtet etter søvn, og å kunne bare ligge og slappe av hele uken. Når det er sagt, har jeg satt meg ned og skrevet nye mål for neste uke og summert denne uken. Og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med uken, for selv om det har vært utrolig travelt og slitsomt, har jeg klart å holde ut. Det har også vært en innholdsrik uke som har gitt meg mye. Jeg må si det at jeg var svært lite motivert til å dra på Sigrid-konsert på torsdagen, og det å dra ut i kulden (og sykt mye regn) etter å ha tatt en varm dusj, for å stå på Rockerfeller, som jeg hater-- det var det siste jeg ønsket å gjøre akkurat da. Men jeg har gledet meg til å se Sigrid, og jeg visste at jeg ville angret mer på å ikke dra, kontra å dra. Jeg kom meg frem, og det var heldigvis ikke så lang kø. Regnet hadde stoppet, eller mulig det ikke regnet i sentrum. Også var jeg såpass tidlig ute at jeg kunne stått på første rad om jeg ønsket. Men å stå i klynge på første rad er noe jeg sjeldent gjør. Spesielt når jeg står i ullkåpe. Så jeg stod mot en vegg og sippet øl, lette etter forskningsartikler mens jeg ventet. Jada, kan virkelig ikke si at jeg har kastet bort tiden min denne uken. De spilte Riv i hjertet av Sondre Justad mens vi ventet på at Sigrid skulle komme på scenen, og jeg la bort forskningsartiklene og bare nøt livet. Sangen har plassert seg som en av mine all-time favoritter, som en påminnelse, en sang som setter ting i perspektiv. Ei dame sølte øl på kåpa mi (jeg ble illsint og hadde svært lyst til å dytte henne, men jeg ville ikke havne i en slåsskamp, som jeg kommenterte til min belieber friend), ei irriterende dame valgte å stelle seg foran meg, og de sang høyt når jeg aller helst ville at de skulle holde kjeft. MEN, jeg angrer faktisk ikke likevel. Sigrid er ei lita sunnmøring med en fantastisk stemme, og har utrolig tilstedeværelse på scenen. Hun har det gøy på scenen, og det smitter. Jeg skulle gjerne vært på en konsert med henne hvor det ikke var lov for publikum å lage lyd, annet enn når hun var ferdig å synge. Du tror ikke at Sondre Justad plutselig stod rett ved meg også? Joda (det var ikke en hallusinasjon). Uansett, jeg fikk hørt Sigrid synge Dynamite live, og jeg fikk ønsket mitt oppfylt. Fredag ble brukt til gruppearbeid, lesing og besøk hos ekteparet. Jeg har gruet meg til gruppearbeid siden jeg leste at det var et arbeidskrav på starten av studiet, men gruppen min kommer godt overens med hverandre, og det er egentlig en glede å jobbe med de. Vi fikk til mye på kort tid, så jeg ble sittende etter de dro, og jeg leste til jeg ikke lenger klarte å forstå alle formlene. Jeg trenger vel ikke å kunne de alle heller, nå, så jeg pakket sakene mine og klarte å sette meg på feil t-bane. Noen ganger tar jeg ting litt for gitt, og glemmer å sjekke ting. Heldigvis var det en bane som egentlig ikke er feil heller, men en som går i annen retning enn jeg pleier å ta. Jeg satte i sofaen og hørte på klagene til både Darren og min belieber friend, og det er en påminnelse om at livet er vanskelig for alle. Livet er ikke uproblematisk. For enkelte er det kanskje vanskeligere enn for andre, men det ugyldiggjør ikke at det likevel er vanskelig. Jeg har ikke tro på at ting blir bedre av at man tenker på at noen andre har det verre, eller at man heller må være positiv når man føler seg negativ. Jeg vet for min egen del at det å ikke bearbeide emosjoner bare er mer ødeleggende. Også blir det bare sittende i hodet mitt, sånn i bakgrunnen og plager meg. Omsider var vi alle sultne, og vi dro og kjøpte mat. Min belieber friend tvang meg til å kjøpe kakemanner, og det passet egentlig bra fordi jeg hadde snakket om det med gruppen min på skolen. Jeg og min belieber friend hadde visst bestilt take-away nok til tre personer, og Darren fikk smake på en kakemann. Jeg synes alltids det er gøy å se en person smake kakemann for første gang, for det er egentlig en ervervet smak. Pus la seg i fanget mitt og presset på blæren min mens vi så på The Voice, or kritiserte artistene. Darren tok seg ikke en høneblund, hvilket egentlig er et avvik. Jeg fikk ikke nok av ekteparet, så i går var jeg med på grensehandel. Jeg har ikke vært med på grensehandel på leeenge, og jeg har aldri vært der såpass sent på året. Vi var alle veldig sultne ved ankomst, og Darren inhalerte nærmest burgeren sin fra Max burger. Jeg må si det at det kanskje var en av mine favoritt burgere jeg noengang har smakt. Det var ikke en helt tradisjonell burger, men gi meg avokado i burgeren, og da skal jeg love deg at sannsynligheten for at jeg liker den er veldig høy. Jeg har altså ligget og tenkt på den burgeren i natt, og jeg har veldig lyst til å kjøpe med meg den hjem i morgen etter gruppearbeid. Det er faktisk såpass. Vi dro på en fantastisk interiør-butikk, den var faktisk som en drøm. Jeg fortalte min belieber friend at det jeg hadde kjøpt var en unødvendig ting, og hun viste meg det hun skulle kjøpe, og spurte om ikke det også var unødvendig. Hun hadde nok riktig, men jeg var i en helt annen kategori, og jeg tror hun sa seg enig da hun så hva jeg hadde kjøpt. Ekteparet, eller Darren kjørte meg hjem, og jeg fikk tid til å spise litt av sjokoladenissen min samtidig som jeg leste ferdig de to siste kapitlene i boken jeg har lest denne uken. Før grensehandel, stoppet vi på et outlet, og jeg fikk kjøpt årets første julegave. Jeg kan ikke si at jeg har kommet meg i julestemning, det vi jeg antakeligvis ikke gjøre uansett, men jeg kjente spesielt på at jeg gledet meg i går. Julepynt, folk som handler til jul, julemusikk. Jada, det var koselig. For noen uker tilbake bestilte jeg de avbildede juletrepyntene, og jeg elsker de. Jeg er spesielt glad i litt utradisjonell juletrepynt, og disse er midt i blinken. Noe av det jeg gleder meg mest til i juletiden er faktisk å pynte treet, og om jeg kjenner meg selv riktig, så blir det antakeligvis ikke så lenge til. Nå skal jeg spise kakemann med teen min, og antakeligvis skippe treningsøkten som egentlig skal gjennomføres. Sånn er det. 

You'll get home, but I'm on my way out now. Not the same destinations, I will stay when you get off the train

Jeg måtte ta en pause i dag, kjente på kroppen at jeg var for sliten til å kunne ta inn noe informasjon. Så da valgte jeg å sove ut, fremfor forelesninger. Men det betyr også at jeg fikk frigjort mer tid til lesing, som jeg i utgangspunktet ikke ville hatt særlig tid til i dag, grunnet konsert. Jeg fikk også tid til å gjøre ting som å fjerne støv fra klærne mine, som faktisk har vært en handling jeg har ønsket å gjøre i flere dager nå. Å lytte etter kroppen, vurdere hva som faktisk er viktig her og nå-- det er vitalt for at man skal kunne overleve i en hektisk hverdag. Det kalles jo også prioriteringer, for ingen er super-mennesker, og ingen er i stand til å gjøre alt man burde gjøre. I stedet gjør vi det vi klarer. Og det vi klarer varierer fra dag til dag. For tiden har jeg om metode på skolen, og selv om det er ganske tungt, må jeg innrømme at jeg også synes det er aspekter som er gøy. Vitenskapsfilosofien er selvfølgelig tørr og vanskelig å forstå, men heldigvis er det ikke et krav på at vi faktisk må forstå den. Metoden, derimot, den er viktig. Samtidig vil en forståelse for vitenskapsfilosofien øke forståelsen for metodikken, så det er vel en slags ironi i det hele. Det gir meg uansett et innblikk i masteroppgaven min, og egentlig litt mersmak for forskning, noe jeg aldri trodde jeg ville få. For tiden er det kvantitativ metode jeg leser om, og jeg måtte faktisk dra frem min gamle matte-regelbok som jeg opprettet i tiende klasse. Jeg anvender faktisk noe jeg lagde for åtte år siden, og jeg er veldig glad for at jeg beholdt den i min forrige de-clutter omgang. I min egen forskning, vil antakeligvis kvalitativ metode være den foretrukne metoden, men jeg kjenner på at det store fokuset på det matematiske aspektet (det er jo også et matematisk aspekt i kvalitativ metode) i kvantitativ metode er ganske gøy. Det er også overraskende forståelig. Det skal sies da, at jeg ikke har lest noe filosofi hittil. Det starter jeg med neste uke, så det blir spennende å se hvor frustrerende det blir. Ble også informert om at enkelte syntes at pensum for filosofien var rotete, og jeg som er så avhengig av en boks organisering. Det er kaldt, det regner, det blåser, og jeg skal på konsert i kveld. Jeg må innrømme at det frister veldig å la være, men jeg vil ikke gå glipp av en artist jeg liker såpass mye. Og jeg kommer ikke til å stelle meg i kø, heller komme dit når konsertarealet (som er mitt minst likte konsertareal) åpner for å unngå været. Det er også viktig for meg å kunne ta en pause fra skolearbeidet. Det blir spennende å se hva jeg synes. Jeg skal lese litt videre, antakeligvis skippe trening (jeg må komme meg i rutine igjen neste uke) og gjøre meg klar for konsert.  

I know you're thinking I'm heartless, I know you're thinking I'm cold. I'm just protecting my innocence, I'm just protecting my soul

Some days there's not nearly enough hours, and then some days just seem like forever. Today was the first: waking up early, having lectures for seven hours, going home to eat, read, attempt exercise, shower, read, possibly eat something, sleep. It's like an equation that doesn't make sense. I've been tired since yesterday, and I long for eight hours of sleep. Ideally I'd be in bed right now, but I've still got one and a half chapter left of reading before I can succumb to sleep. That is if I want to follow my schedule. I made a seriously weak attempt at exercising today, and I haven't done a proper session in weeks so I feel like I need to be able to cross something off my imaginary list. Just like, let me succeed at something. The reading is my goal for tonight. I still think it's a heavy and dry subject, but the lectures today were mildly better. I've realised that my new school has great lecturers versus my old school, which is where we are at the moment. We had a lecturer from my new school the last two hours today, and he was great compared to the others. I forgot how it feels to have lectures in something you're not interested in. No interest combined with the darkness of winter, the lack of good lecturers and good pedagogical ways of learning-- I feel quite tired. Thursday I'm going to a concert, which I am looking forward to, but at the moment I'm mostly looking forward to the weekend and sleep. I know I'm tired when I am triggered to cry because of nothing, like an instrumental melody. 

Boy I want you, not allowed to. You have someone that loves you

I had a rather boring lecture today-- well, mostly the lecturer was unorganised, tried being pedagogical but didn't succeed, and assumed people would understand. And when she realised we didn't, she barged on, saying "it's not so important". I don't think I heard anything the last two hours, and it's the first time I've felt this about a lecture for years. It's annoying, because you're essentially wasting hours. It's a rather heavy subject as well, so the reading is not so pleasant. But it's mandatory, and vital for the group project-- the project Carmila and I haven't found group members for. The deadline to having a group is tomorrow. So that's another stressor to my life. Yesterday I was kinda decided on not doing any exercise, but then I did a last minute session, a new routine. So although I didn't exercise for as long as I usually do, I'm fairly pleased that I managed to push myself to do something. It's a hard thing to be able to do, and sometimes you don't manage. Today is a perfect example of a day where I just want to go to bed and not do anything. My head feels rather sensitive, and not far off from a headache, but I honestly don't have time for a break now. So I'm going to do a few chapters of reading. In comparison to a lot of other students at the moment, I have a rather manageable stressload. My exams have been split up, which means I haven't had to put all my stress into one exam. And for that I am hugely grateful, because I know how tough it is to sit revising day and night until you want to cry. Small things like that makes things a bit brighter, and I know that even in a day I'll feel a lot better. Thoughts that have been running around my head today will be thought through by tomorrow, and my brain will accept what is. It's like when you feel like there's a thousand things you have to do, and there's not nearly enough time. And maybe it isn't time for everything, but sitting down and either thinking of them or writing the things down will make it easier to organise your thoughts. And sometimes you might realise it wasn't as much as you thought, and you'll manage it fine. Other times you find that you'll have to prioritise something, and lose something in order to manage all of it. Regardless, it slows down the panic. I imagine it's like bingo, where the thoughts are the balls in the tumbler. They're many, and they're in motion, hard to have an overview. But once the bingo caller stops the tumbler, takes out a ball, it's like you stop the motion of your thoughts. And taking out a ball equals writing down a thought. Slowly, doing this to all of the thoughts going around, you reach a calmer state. Sorry, this analogy might just make sense for me, as my brain is a strange place to be. Also, I really ought to use my brain for reading. 

I put all my songs into a tape. All my words you held inside your hand, and I don't think you ever even listened to them once

I've cleaned my bedroom and put out my little Christmas tree's. Not sure about the set-up just yet, but I'm sure I'll get there at some point. There's new sheets on my bed, more pillows than one person should have, I've written my weekly goals, done a little declutter in my closet and sown the buttons on my newest coats. I think that a lot of clothing have really flimsy buttons, and on coats where buttons are essential to their use, I always try to reinforce them. I don't actually light candles anymore, so yesterday I bought myself a LED-candle. The only problem is that I of course forgot to buy batteries. There is always something to forget eh. Regardless I'm very happy with myself for being so productive this weekend. From actually bothering to go to the school library on a Saturday and going to the mall on the busiest day, to doing a thorough cleaning of my bedroom-- I'm pleased. I still need to do an exercise-session tonight, which I haven't done in a week now, so it'll be interesting if I'll follow through on that one. About a month or two ago, I discovered a youtuber called CatCreature and she's honestly been a great addition to my life. I can't tell if it's done purposely or if it's just her persona, but her videos always provoke some emotion in me. She is an artist, and artists do tend to make people feel things, but I don't know. I just always end up feeling lighter and wanting to be productive after watching her videos. And sometimes they just put things in perspective for me. I'd recommend watching her, but more than that I'd recommend trying to find things in life that makes living a little bit easier. Finding your calm, when you feel at best. I'm going to start reading a bit of curriculum, be even more productive. Tomorrow is the start of a busy week of lectures every day. Did I also mention that I have a group project for this subject? Well, I do, and I am not looking forward to it. 

you got the whole of the world at your feet, but you're still shaking?

From the pavements, the Fiat's everywhere, the history around each corner-- Rome was a pleasant surprise. In a way I tried to plan the trip for my mum, because although it all started with me wanting to go away, including my mother to the trip would mean adjustments. She's a curious woman, and likes exploring every corner. I knew beforehand that she fell in love with Stockholm when we went there, and I thought there is no way I can try to replicate all the things we did there in Rome. And I think that was a part of my anxiousness-- I wanted her to like it. We arrived somewhat late when the sun was already setting, so we got settled into the B&B and relaxed for a while. After an hour, or maybe two, we ventured outside to find food. And in the venture, we did a bit of exploring. I kid you not, there is no way you can be in Rome and not stumble upon some historical sight. Our wander really did a great impression on me, and I sighed once I saw how my mother truly enjoyed the sight of the Trevi fountain. It was a very lovely trip, and I enjoyed myself a lot more than I thought I would. We also ended up doing a lot more than expected. Rome is definitely a recommendation. I wrote a diary, and it was in similar fashion as my Indochina diaries, which made me feel fond. I will type it up some day, whenever I can find the energy. Flying home yesterday was fine, but tiring because a three hour flight is the longest flights I do nowadays. We were lucky that there was a free spot beside us, but we were surrounded by a football/soccer team. I was expecting them to be rowdy, but luckily, they were quite the silent crowd. We came home to snow and what feels like Christmas. The airport was decorated, all of the adverts on television was Christmas-themed. I don't mind, to be honest. Falling into my own bed was a great feeling. Sharing a bed is fine when you have a silent bedpartner. My mother, however is loud in noise and movement. It's a miracle I didn't push her out of bed, really. I realised some day during the week, that I'd forgotten to write my weekly goals. However, I knew that I had a long list of things I needed to do today. So I put on my boots I've worn once thus far (both Lynx and Volla have used them more than me, really), and I headed out on the icy pavement. I truly hate it when the pavement gets all slippery, and you don't know whether it's safe to walk confidently or if it's actually really icy. I managed without a fall, and I did all the things I had planned, including more. I stepped inside the shopping mall, and seriously, don't do that on a Saturday afternoon. It's awfully crowded. I stopped by an interior store, and I began feeling somewhat festive, and started planning the table setting for Christmas Eve. Normally I try to stave off any Christmas-feelings before December, but I haven't had any Christmas spirit in years, so I think I'm actually just going to let myself do whatever. Ideally I would've started reading curriculum today, but instead I've watched old GBBO-episodes and relaxed with tea. I'll start tomorrow, even on a Sunday considering I've had time off for a week. I'm even looking forward to it, a little. 

can't you see I am a product of my own past, so I know this will never last

I've been a bit anxious about the trip to Rome, and it confused me. You would think that by now, I can handle a trip to a big city. So I've been thinking, racking my brain to find reasons. And yesterday I realised it's the first time I'm going somewhere new in over a year. Yes, I've travelled to quite a few places the past year, but they've all been somewhere familiar. Just realised this is untrue. I went to Amsterdam for the first time. However, I don’t any connections to Italy. As in, I've never had an interest for the country, and therefore I've never really done any research about the place. Netherlands I have a relationship to from before, and the other difference with that trip, is that I wasn’t in charge of the trip like I am now. So Italy is foreign to me, in a way. I have also been in a strange mood the past few days. It's standard whenever I start thinking about what to do in life. I'm still in school, and will be for a while. However, I've learned that I can't just stick my head in the sand whilst revising and focusing on school. By the end of these two years, I'll be even more "adult", and I want to be somewhat closer to figuring things out. Cue me in two years, some gin in my body and freaking out about not knowing what to do. Oh well, one can only hope. I've also been thinking of love, as many people point out is the meaning of life. And I wonder if I should give more effort, do I need to start worry like the people surrounding me do? I can't tell if I want to compromise, to adjust to another person. Maybe I'm looking at it in the wrong perspective. I packed today, and I've read up on a few things about Italy. Knowing the reason for the anxiety is kinda the solution, like, now I feel calmer. Life, however, is always going to be a hard nut to crack. You could say it's not able to crack at all. I've cleaned my bedroom, so it'll be a nice place to come home to. My bed will be missed, but in a week I'll be back here, reading curriculum, preparing for my next exam. 

my heart is drenched in wine, but you'll be on my mind forever

My mother, it appears, is not so keen on them old things. That's great when Rome is literally ancient. In retrospect, I can admit that ruins doesn't excite me as much either. To be fair, both of us love green areas, and Rome isn't exactly known for it's green. The queues seems to last forever unless you book tickets in advance, but I'm so undecided about what I want to do. And for that reason, it doesn't feel like a city for the spontaneous ones. I'm also a bit worried about the food selection only consisting of pizza or pasta. Also, we're unlucky with the weather as it's going to be raining. So I'm feeling a bit subdued about the upcoming trip. However, I am dedicated to finding green spots we'll both enjoy, and I think more than anything, it'll be lovely just to stroll around town and discovering treasures like that. Hopefully, I'll be surprised. I had planned to go to the library today, so I could do some research on Rome. I always do enjoy reading through those little travel books, because they always supply some advice I'm unaware of. I was also going to go send the birthday cars at the post office, but I'm awaiting a book, and if I can skip going to the post office multiple times, I'd rather do just that. I haven't yet packed my bags, so I've no idea if I have to go get something from the shops. Since I didn't go to the library, I cleaned instead. And once I was done, I made lunch and sat down to watch Buying & Selling with The Property Brothers. I don't really watch television other than interior programs, and this particular show is a favourite. I was going to watch Stranger Things, but then I started researching about Rome, and now it's getting kinda late. Meaning I'm not so sure it's the best idea for me to watch it this late, as it leaves me feeling quite jumpy. It is scary in a way that the acting, sound effects and all that is marvellous. But I'm not actually scared of an Upside Down becoming a reality. (And then, plot twist, in a few years when global warming has reached a new peak, there's an increased documentation of people missing due to walking into strange portals. Some people believe it to be Upside Down, and one kid even claims to have been inside himself).

you won't let go, you won't give in til every part of you is suffering

After having a busy schedule, or working on an exam for days, I feel a bit lost. Once you resurface, it's like you're trying to remember the purpose of life. Yesterday evening I finally finished the birthday cards to my sisters, and I continued the creativity this morning, when I was trying to change my poster wall behind the bed. Most of the posters I've had for years because it's not supposed to be something I feel the need to change up every season. Maps are prominent, and because they're always relevant to me (who likes travelling whenever I feel up for leaving my bed) they usually stay. I removed one today, and it was a map over the most central places in Dublin. I've still got my map of Europe and a map of the metro and tramlines in Paris. Both are keepers; the first one because of practicality (sometimes I wonder where things are, and I just have to look at my map), and the latter because it's a reminder of my "first" trip. Being eighteen and thinking you're close to figuring life out, trying foreign words for the first time, staring at the public transport in confusion. To me it's a significant event in my life, the start of independence. I might still have a map of the metrolines only in my memory box. I used it so much it became so fragile, as paper has a tendency to become. If I've truly kept it, it'll be framed one day to replace the nicer one I've got on my wall today. I haven't actually done much of a change to my wall, but it's not something I want to rush either. As I said, it's not something I want to have to change each season. Longevity is the key word. I did a bit of cleaning in the house, before I went back upstairs and though "now what?". I've ordered a new book on my curriculum for the next subject, but until it arrives, I've not got any reading. So the answer was to watch Stranger Things, after reading an article about several serial killers. Obviously, my goal today was to scare myself. No, but ST has a great ability to give you goosebumps. I've only watched the first episode, but I'm looking forward to the rest. Right, I need to properly exercise today, after having slacking the whole week. 

da var jeg nærmere den ekte meg, den langt ifra den perfekte, litt defekte meg

Jeg leverte eksamen i går kveld, klar over at det manglet noe, men for sliten til å gidde å gjøre noe med det. Jeg var bestemt på å være ferdig, slik at jeg kunne reise og levere alle bøkene i dag, og deretter kjøpe putevar på IKEA. Sistnevnte ble litt sånn halvveis, da det ene trekket jeg forelsket meg i var utsolgt. Likevel er jeg rimelig fornøyd med at jeg endelig tok turen til varehuset. Jeg møtte en medelev på biblioteket, hvor jeg leverte de ti bøkene jeg hadde i sekken, og vi diskuterte selvfølgelig eksamen. Det er litt godt å vite at folk er i samme bås (drittlei og misfornøyd). Vi ble stående en stund, selv om hun egentlig skulle raske seg å bli ferdig med siteringsarbeidet. Det er vel slik det blir når man har vært isolert en stund med en eksamen. Da blir du faktisk ganske pratsom når du slippes ut i verden igjen. Jeg var skrubbsulten da bussen omsider stoppet på mitt stopp, og jeg bestemte meg for å bestille take-away, for det har jeg nemlig drømt om de siste dagene. Og gjett om det var godt? JADA. Jeg endte faktisk opp med å redigere litt på eksamenen da jeg var ferdig å spise. Vi har nemlig mulighet til å endre på innlevering inntil fristen er inne. Men nå har jeg faktisk lagt fra meg eksamen, og jeg er offisielt ferdig. Jeg synes at jeg har vært veldig flink til å jobbe denne gangen, og jeg har fått skrevet en sammenhengende tekst. Det var typen oppgave jeg er vandt til, hvilket gjør meg litt nervøs, for da vet jeg litt hvordan det står til også. Og jeg vil kanskje ikke si at dette er mitt beste verk-- det var ingen kreativitet denne gangen. Jeg har faktisk begynt på research angående Roma, dog jeg tror at det meste bare blir vandring og overraskelser. Vi skal prøve å ta et tog som er tilsynelatende mindre tilgjengelig enn det mest populære, men jeg føler nå at offentlig transport er noe jeg er relativt flink på. Mamma informerte meg om enda en amerikansk kusine som vil komme på besøk. Det blir i starten av mars neste år, samme måned som Harry Styles og det jeg tror blir min vanskeligste eksamen. Det var heller ikke bare-bare hun ønsket å se, så det blir jo veldig spennende.