And I'm rollin', rollin', rollin', rollin' with my brothers like it's Jonas, Jonas. Drinkin' Henny and I'm tryna forget, but I can't get this shit outta my head

Herregud! For en helg. På fredag møtte jeg veilederen min for første gang, og i det møtet vårt startet, gikk brannalarmen. Så vi gikk ut i "kulden" sammen, stod der og pratet. Det føltes litt sånt kleint, slik det er med første møter med folk som man har forventninger til. Uansett, jeg gikk hjem med mer mestringstro og svar på flere av spørsmålene mine. Jeg åpnet dokumentet mitt, og begynte å skrive og ordne. Jeg setter meg ofte litt fast i at jeg begynner med å tenke på hvordan jeg skal formulere meg. Og det stopper den kreative tankeprosessen, slik at innholdet må lide. Etterhvert måtte jeg begynne å pakke for en 36-timerstur til Praha. Jada, denne helgen har det vært utdrikningslag for Sugar i Praha. Og for ganske mange andre også, slik vi observerte. Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å dra dit på fredagen, så jeg reiste ned på lørdagsmorgenen, og det var faktisk veldig stemning på flyet. Sugar er såpass smart at hun finner ut av overraskelser og slikt, så hun hadde jo funnet ut om utdrikningslaget. Men hun sa at hun faktisk ble overrasket da jeg ankom hotellrommet hennes og banket på. Lillesøsteren hennes sa: "Sugar, du har besøk," da hun åpnet døren og så meg. Jeg forstod det ganske tidlig i planleggingsprosessen av utdrikningslaget, at ingen i Kilo-gjengen kunne dra, og da økte det motivasjonen for at jeg skulle få det til. Og det var veldig gøy å se at Sugar faktisk ble overrasket. Jeg kom i tid til første aktivitet på lørdagen, så jeg dro til hotellrommet med romkameratene mine. De hadde ikke sovet så lenge akkurat, men vi satt og chillet i sengene og pratet. Det må jeg si, at jeg var jo egentlig uten min "egen gjeng" (om du ser bortifra Sugar), men det føltes ikke ut som det. Og da veit du at det er en supergjeng. Lørdagsaktiviteten var poledancing, og det hadde selvfølgelig Sugar gjettet seg til. Anne, som jeg møtte på Indochina-reisen min, er den eneste jeg vet om som driver med poledancing. Og det ser jo faktisk umulig ut å skulle henge der på polen uten å holde seg fast med hendene sine. Men det lærte vi faktisk å gjennomføre denne helgen, dog mange hakk dårligere enn instruktøren. Det var absolutt vondt å skulle bruke friksjonen mellom hud og stang for å holde seg fast, og jeg kjenner i dag at jeg er støl. Men det var faktisk utrolig gøy, og vi "gjennomførte" en koreografi. Instruktøren viste en liten koreografi på slutten på vår etterspørsel, og hun var helt sykt flink. Noe av høydepunktene ved poledancingen var faktisk de vi møtte i forbindelse med aktiviteten. Instruktøren var utrolig flink til å lære bort, til å trygge, og hun var faktisk kjempehyggelig. Det samme var damen som hadde åpnet opp klubben for oss. Jeg tenkte jeg skulle ta ut penger fra en minibank, men så sa hun at vi ikke burde gjøre det siden maskinen tok 10%. "Ladies help ladies," sa hun, etter at vi takket henne for den informasjonen. Vi fikk høre litt om bakgrunnen hennes, og det var egentlig ganske fint, for vi fikk på en måte se litt ulike perspektiv. Jeg hadde ikke spist siden 6 på morgenen før jeg dro for å ta fly, og proseccoen vi fikk i forbindelse med poledancing var ikke så mettende. Så da vi avsluttet rundt 14.30, kjente jeg at jeg trengte mat. Vi dro på McDonalds, og jeg bestilte meg en cheeseburger og tilbehør. Jeg kan ikke huske sist jeg faktisk har spist en burger fra McDonalds, men det er ganske sjeldent disse dager. Vi tok taxi tilbake til hotellet, også hadde vi "spisevors" på vårt hotellrom. Klokken begynte å bli litt, og folk begynte å dra for å gjøre seg klare til kvelden. Vi ble liggende litt lenger før vi selv begynte å gjøre oss klare. Alle tok seg en dusj, sminket seg og kledde på seg. Romkameratene mine fortalte meg om at de alltids er de første som kommer, så da tenkte vi at vi hadde litt margin for å komme litt senere. "Tenk om vi uansett er først da," sa jeg. Og gjett om vi var det da? Vi var rundt en halvtime sene, men omtrent alle dukket opp like etter oss. Vi hadde vors og leker på hotellrommet til den ene gjengen, og jeg drakk masse vin og rusbrus. For en kombinasjon. Som et typisk utdrikningslag, er det mye som skal skje på kort tid, så før vi visste ordet av det, skulle vi reise videre. Denne gangen ble det til en indisk restaurant, hvor vi bestilte et par hovedretter og delte. Det var faktisk veldig smart, for jeg hadde antakeligvis ikke klart å spise en hel hovedrett selv. Jeg har jo hatt lyst på indisk ganske lenge nå, så jeg var veldig glad for valget. Men så må jeg innrømme at jeg hadde drukket såpass mye alkohol at jeg ikke helt føler at jeg faktisk smakte maten. Altså, matopplevelsen ble overskygget av alkoholen. Jeg drakk en flaske indisk øl, også var jeg innom doen tusen ganger. Det var ikke slik at jeg faktisk gikk på do tusen ganger, men jeg ble med flere av jentene inn til do flere ganger. Vi satt ute i den varme lufta, og kusina til Sugar holdt tale. Vi klappet og ropte litt, hvilket førte til at alle rundt oss begynte å klappe. Jeg må si at på en dag du er fyllesyk, så må du unngå en gruppe med indere som er i slaget. Da er det høylytt, haha. Vi tok taxi videre for å møte Rafael, som fulgte oss til isbaren. "Dette er kanskje et litt dumt spørsmål, men er det kaldt inni isbaren?" spurte jeg. Jeg vet ikke hva jeg har tenkt om hva en isbar innebærer, men det hadde tydeligvis ikke gått opp for meg at det var is. Vi fikk på oss en poncho og hansker, gikk inn og begynte å ta bilder. Eller, de andre tok bilder. Jeg tok ganske få bilder igjennom hele turen. Og da vet jeg at jeg har levd i nuet og hovedsakelig kost meg. Jeg gikk egentlig ganske raskt til baren, hvor vi fikk tilberedt "shots". Aner ikke hva det var, men det var ganske godt. I samme bygning som isbaren, var det flere nattklubber. Og vi gikk i r'n'b etasjen. Rafael ordnet en drink for oss som hovedsakelig bestod av vodka, med litt red bull som blandevann. Enkelte var sterkere enn andre, og det var definitivt min. Jada, jeg fikk smake på andre sine for å dobbeltsjekke. Heldigvis fikk vi litt isbiter til å vanne ut noe. Som regel er jeg ganske flink til å holde oversikt over antall enheter alkohol jeg inntar. Men på lørdagen, så aner jeg ikke hvor mange enheter jeg drakk. Jeg vet bare at det ble mye, og det dukker stadig opp nye minner. Akkurat nå husket jeg at jeg tok selfies med fremmede på do. Men ja, vi var mye nede på dansegulvet hvor vi koste oss. Enkelte av jentene tok av, og slik jeg forstod det, hadde fremtidige svigerinne av Sugar løftet henne opp, og deretter mistet henne på gulvet. Rundt midnatt (eller kanskje før) kjente jeg at jeg måtte slutte å drikke, og det føles ganske fremmed ut for meg. Men jeg pleier heller ikke å begynne så tidlig heller. Jeg drakk et par flasker vann, men kjente at det gikk litt rundt for meg. Sugar og romkameratene hennes var de første til å dra i 2-tiden, og deretter dro jeg og to andre. Jeg tok meg en kroppsdusj, fjernet sminke og vasket ansiktet. Også drakk jeg litt vann. Det gikk fortsatt litt rundt for meg da jeg sloknet klokken tre, men heldigvis ikke så fælt som jeg opplevde den gangen jeg, Ale og Marble dro ut dagen før bursdagsfeiringen til Ale. Da var det for sterke jelly shots, og vi kjøpte runder med drinker til hverandre på uteklubben. Men selv om det var bedre denne gangen, våknet jeg i 6-tiden, og kjente at noe må ut av kroppen. Så jeg "løp" på do, tok en av posene som jeg tror egentlig er ment for å kaste bind i, og var klar. Det er alltid vanskelig for meg å sove på et fremmed sted, og spesielt når det er nye lyder. Vi sov med vinduet helt åpent, så det var bygningsarbeid til fuglekvittring, og jeg våknet i ny og ne. Men vi stod ikke opp før ni på morgenen, og da var det hastverk til å; pakke ferdig, gjøre oss klare, sjekke ut, og spise frokost. Dette skulle være gjort innen 10.30. Jeg fikk ikke tatt en ordentlig dusj, så jeg kjente meg egentlig ganske ekkel hele gårsdagen. Vi dro først for å få thaimassasje, og jeg tror jeg var veldig klar på at det måtte være en mild massasje. Heldigvis var det ikke forferdelig vondt, men føltes faktisk perfekt der og da. Det var akkurat det vi trengte. Siden vi var såpass mange, måtte vi splitte oss i to grupper. Det var egentlig litt komisk, for jeg kunne høre de andre jentene utenfor mens vi fikk massasje. Da vi var ferdige, byttet vi faktisk plass. Vi dro til restauranten de andre jentene hadde sittet på, og vi spiste omtrent alle pizza. Tanken på alkohol var vel egentlig bare kvalmende. Og alt inni meg skrek NEI. Så jeg gikk for iste tror jeg? Jeg tok litt bilder av en av jentene, da de som hadde fått thaimassasje tilslutt var ferdige. Vi bestemte oss egentlig for å finne et sted for å kjøpe shots, men vi ble vandrende rundt i den fine byen en stund før vi fant oss en passende bar. Jeg klarte ikke tanken på en shot med ren vodka, så jeg gikk for en Aperol Spritz. Endte likevel opp med å smake på et av glassene som gikk rundt bordet. Det var "obligatorisk". Resten av dagen gikk egentlig til å vandre rundt byen, smake på trdelník iskrem, og finne frem til restauranten vi skulle spise vårt siste måltid sammen denne turen. Det var faktisk et fantastisk fint sted, og jeg syntes maten var sykt bra. Klarte selvfølgelig å søle iste på bordet og ei av jentene, men jeg kan rapportere at det var en svært god iste. Vi skålte et par ganger, og jeg utbringte en skål til jentene som stod bak utdrikningslaget, og for hele gjengen. Vi tok flyet hjem med utdrikningslaget til Stian Blipp (minus han da), og en av personene i gjengen er relativt kjent. Det var veldig komisk, for jenta jeg stod bak i køen for å gå ombord så han plutselig. Også ble hun helt rød i ansiktet, og prøvde deretter å ta et bilde av ham. Også de bak meg kommenterte: "er det ikke han kjendisen der?". Vi satt alle litt splittet. Jeg hadde allerede valgt sete på forhånd, og det gjorde meg uansett ingenting å sitte "alene". Jeg satt med to karer, og alle oss duppet egentlig av under hele flyreisen. Han i midten begynte å lene seg bortover mot meg, også begynte jeg å le inni meg, inntil jeg husket at jeg også har duppet av og antakeligvis lent meg bort mot ham også. Det var en veldig fin flytur for min del, men det var deilig å komme seg av flyet. Flere av oss tok samme tog hjem, så jeg sa hadet til Sugar på flyplassen. Det har vært en slitsom helg, men den har vært utrolig gøy. Det var så bra gjeng, at jeg kjenner jeg gleder meg til jeg skal se alle disse menneskene igjen. Og hallo, Praha er så sykt vakkert-- faktisk en av de vakreste byene jeg har vært i. 

in this house of broken hearts, we made our love out of stacks of cards

Jeg er litt sånn irritert på meg selv, fordi jeg valgte å skippe forelesninger i dag. La meg liksom ikke før ett, og jeg kjente at jeg ikke orket å ha tredje natt med <6 timer søvn. Det er kjipt fordi jeg hadde veldig lyst til å få med meg første forelesningen. Men, i gjengjeld lot jeg meg sove ut, og det tror jeg at jeg trengte. Eller, jeg vet at jeg trengte det. Jeg har ikke akkurat vært noe produktiv i dag, hvilket gjør at samvittigheten blir litt dårlig. Men så har jeg erkjent at jeg trengte ekstra søvn, og jeg tenker på noe jeg lærte, eller ble bevisst for i går; sunn og usunn dårlig samvittighet. Det er nesten litt sånn at verden snus litt på hodet når jeg begynner å tenke på den måten. I dette tilfellet var den dårlige samvittigheten usunn, fordi å ta en fridag når jeg trengte det, er et tegn på egenomsorg. Jeg har riktignok fått gjort noe, og det er mer enn ingenting. Jeg pakket alle gavene jeg skal ha med til Lynx og co. Bestemte meg for å prøve å se om det ble plass i carry-on kofferten min, slik at jeg kunne ha unngått å sjekke inn bagasjen. Jeg kom selvfølgelig borti den ene pakken som lager lyd. Og det er ikke sånn at den bare lager lyd en gang. Neida, du tror den blir stille, men så begynner en ny sang. Og slik foregår det i et par minutter. Jeg håper inderlig at kofferten min ikke plutselig begynner å synge barnesanger på vei til/fra flyplassen. Det ble ikke plass til alle gavene i den lille kofferten, så jeg må faktisk sjekke inn bagasjen. Det er litt sånn kjipt, fordi at jeg egentlig blir drassende på en nesten tom koffert hjem igjen. Men altså, i det store perspektiv, gjør det meg ingenting. Det blir veldig spennende å reise dit, fordi de har begynt på utbygging av huset, hvilket de har ønsket å gjøre i mange år. Jeg synes at slikt er interessant, og jeg er jo en male-entusiast. Sa til og med til Sugar at jeg var villig til å stille opp som maler om det var behov for det. Veggene jeg malte for Volla og Mog er borte nå, i og med at de har renovert hele huset. Men jeg vet at de har planer om å male enkelte av veggene litt senere, så kanskje jeg kan bidra til det. Gleder meg også til å reise dit, for å se hvordan renoveringen er blitt. Jeg har ikke bestilt noen billetter helt ennå, men det blir en gang i juni. Annet enn å pakke, har jeg faktisk åpnet dokumentet til prosjektskissen min, og lagd noen spørsmål til veileder. I morgen har jeg nemlig min første veiledning, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å starte den prosessen. Jeg kjenner også at jeg har behov for å bli litt bekreftet, ikke minst motivert. Akkurat nå synes jeg at tanken på å gjennomføre masteroppgaven er overveldende, og jeg synes det er vanskelig å se hvordan jeg skal klare å gjøre det. Forhåpentligvis har jeg et klarere bilde etter morgendagen. Nå skal jeg lese litt artikler og jobbe på prosjektskissen. 

I don't need no one, have too much fun out here on my own

Jeg har vært på to ganske forskjellige konserter de siste døgnene, men de har begge vært helt fantastiske. Før konsert på mandag, dro jeg på senteret for å gjennomføre alle ærendene mine. Og en av de var å returnere buksene jeg kjøpte for et par uker tilbake. Problemet var at jeg endte opp med å kjøpe et nytt par bukser, et skjørt, og en kjole. Jeg som liksom ikke skal shoppe. Regnskapet for denne måneden vil definitivt være veldig annerledes enn forrige måneds regnskap. Jeg har vært på Telenor Arena tre ganger før jeg dro på Sam Smith -konserten, men det er som om jeg glemmer veien dit hver gang. Når det er sagt, tror jeg at jeg alltids har fulgt etter strømmen, og det var det jeg gjorde på mandag. Sist jeg var på Telenor Arena, var på min første One Direction konsert for fem år siden. Men da husker jeg ingenting om hvordan jeg kom meg dit. Jeg husker best Telenor Arena i hensyn til Justin Bieber det samme året. Og det skyldtes nok de mange timene jeg og min belieber friend stod i kø, og deretter ventet på at han skulle komme på scenen. Uansett, før konserten på mandag, tenkte jeg at jeg skulle gå på do. Men jeg gikk såpass langt for å unngå kø, at det plutselig kun var herretoalett igjen. Men det gikk to kvinner inn på toalettet jeg tenkte å gå inn på, så da var det liksom innafor. Det var en kar som stod og vasket hendene, mens jeg diskuterte med den ene kvinnen angående mangel på kvinnetoalett. Han smilte under diskusjonen vår. Før jeg fant plassen min, bestemte jeg meg for å kjøpe en flaske vann. Den ble helt i en kopp, og deretter ble det plassert sånn plast-topp, og de pekte på sugerørene. Jeg hadde egentlig vurdert at jeg ikke trengte et sugerør med tanke på all fokus på eksessivt plastforbruk. Men hun ene bak disken sa: "du må nesten ha sugerør, eller så må du jo ta av plastlokket". Så jeg følte meg presset til å ta et sugerør, men jeg kommenterte tilbake at jeg ble tenkende på all plasten. Det gav meg et smil og en thumbs up av den ene karen som stod bak disken. Han var tilsynelatende enig i at det var unødvendig å skulle tømme en plastflaske i en kopp, og deretter bruke plasttilbehør. Uansett, jeg gikk ned trappene til plassen min, som ble litt sånn på siden av den lange scenen. Jeg tenkte tilbake til da jeg kjøpte billetter, og hadde mulighet til å kjøpe billett til en av plassene rett ved scenen. Men jeg orket ikke tanken på at folk kom til å stå, og at jeg ble sittende bak noen høye mennesker. Og dersom jeg hadde kapret rett ved scenen, så hadde jeg endt opp med å måtte se opp hele tiden. Og for en såpass gammel person som meg, så synes jeg at det er svært ubehagelig. Så, jeg kan si at jeg faktisk var veldig fornøyd med plassen min. Jeg hadde kommet til konsertlokalet i bra tid, slik at jeg slapp å vente for lenge på Lewis Capaldi, som varmet opp for Sam Smith. Som regel tillater jeg meg selv å filme 1-2 sanger, avhengig av hvor mange jeg elsker. Men da er det ikke slik at jeg sitter klistret til skjermen, og prøver å få bra bilde av artisten. Hensikten er nok mer å ta opp lyden, så det kan bli veldig forvirrende å faktisk se på videoene i etterkant. Uansett, ble jeg faktisk veldig usikker på hvilken sang som var favoritten min, for jeg er faktisk glad i nesten alle sangene hans. Så det gjorde at jeg ble litt opptatt av å tenke på hvilken sang jeg skulle filme. Og det syntes jeg var veldig dumt. Lewis var sinnsykt bra live, og det som kanskje var finest var den første opptredenen, der han sang uten bandet sitt. Jeg elsker jo når man kan sitte og høre på artistens stemme alene. Han sang et cover av Issues av Julia Michaels, hvilket jeg syntes var litt artig i og med at hun skulle varme opp for Niall Horan på tirsdag. Apropos Niall; fotografen han har med på turne kommenterte at han skulle være i Oslo i et par dager, også la bandet til Niall ut bilder fra Oslo på Instagram. Niall og Sam har samme plateselskap, samtidig som jeg vet at Niall er stor fan av Lewis Capaldi. Så jeg hadde en liten følelse om at Niall & co. var på Sam Smith-konserten. Men, tilbake til Lewis: jeg syntes at han var ganske morsom, og det blir ganske klart at han bruker humor som en forsvarsmekanisme. Han har en relativt skotsk aksent, hvilket gjør det noe vanskelig å forstå hva han sier. Etterhvert begynte alle plassene å fylles, og konserten vi kom for å se, begynte. Det er ikke vanskelig å se at det ligger mye tanker bak hvordan konserten er satt opp, og jeg hadde gåsehud i mange sekunder i strekk når den startet. Det føltes liksom mer ut som et show, enn en vanlig konsert. Scenen så helt fantastisk ut, det var mange teatralske aspekter, og Sam sa at han og koristene sammen prøvde å lage et opplegg som skulle bli bra på scenen. Og det ble det virkelig. Jeg satte stor pris på at koristene fikk litt tid i lyset selv også, og jeg tenker at det speiler Sam som en person. Til tross for sitteplass, ble det mye ståing og dansing. Ikke minst ble det mye synging fra min side! Jeg begynte å høre på Sam Smith på ordentlig for fire år siden, og for tre år siden skulle jeg egentlig ha sett han live. Så dette var "a long time coming". Jeg og mange tusen nordmenn koste oss. Jeg tror faktisk at favoritt-opptredenen min var Lay Me Down. Og det passer egentlig fint med tanke på hvor mange ganger jeg faktisk har hørt på den sangen. Tror ikke det er noe overraskelse at Sam er fantastisk live, og i segmentene hvor han prater, så hører alle på hans vise ord. Etter noen timer med masse applaus og noe skriking, begynte Telenor Arena å tømmes for folk. Jeg fulgte etter strømmen i håp om å finne bussen, og endte opp med å gå ganske mye lenger enn jeg i utgangspunktet tenkte at jeg måtte. Men jeg fant heldigvis til busstoppet, og jeg hoppet til og med av på Skøyen for å ta toget hjem. Jeg la meg halv ett, men kroppen ville verken sovne med en gang, eller sove igjennom natten. Så jeg skippet første time med forelesninger, og dro på resterende. 

Jeg skulle egentlig ha veiledning i går, etter skole. Men det ble utsatt til fredag istedet. Så jeg reiste hjem, og planen var trening. Men jeg var faktisk såpass sliten, at jeg egentlig la meg i sengen inntil jeg absolutt måtte dusje. Jeg løp til bussen etter jeg atter en gang annonserte til mamma at jeg skulle på konsert. Jeg har en tendens til å tenke at det ikke er så mye kø når jeg drar på konserter på Sentrum Scene. Men køen var selvfølgelig lang. Da jeg ankom køen, ble jeg stående omtrent akkurat der jeg ble stående og vente da jeg skulle se Troye Sivan for et par år tilbake. Og køen fortsatte å vokse bak meg, men heldigvis ble jeg ikke stående lenge før vi begynte å bevege oss. Jeg er for gammel til å stå lenge i kø nå. Jeg er rett og slett for gammel til alt som ikke er komfortabelt. Dessverre fant jeg ut at jeg hadde stått i feil kø, så det irriterte meg litt. Men bare litt. Jeg var alltid veldig sikker på at jeg ikke kom til å få kjempegode plass. Og det gjorde meg intet å bli sittende lenger bak, i og med at jeg fikk luksusen å sitte helt foran scenen og nistirre på Niall i september. Dessuten så er setene på galleriet lagt opp slik at man uansett har ganske god sikt. Og i går var jeg antakeligvis nærmere Niall enn jeg var Sam på mandag. Det til tross for at jeg satt ganske langt bak. Jeg har nok ikke lagt skjul på at jeg elsker Sentrum Scene, og gårsdagen styrket bare de følelsene. Det er stort nok til at det er plass til ganske mange mennesker, men det er også lite nok til at det kan føles intimt. Videre er det bygget opp slik at det er litt ulike høyder på bakkeplan, hvilket gjør at man har mulighet til å kunne se scenen selv om man ikke er kjempehøy. Julia Michaels var overraskende i hvor komfortabel hun var på scenen. Jeg vil si at musikken hennes ikke er helt min stil, men jeg er veldig glad i I Miss You og Hurt Somebody. Hun er veldig sprudlende, og jeg ville kanskje ha stemplet henne som sukkersøt. Men talentet er nå ikke til å ignorere, og hun sang en medley av ulike sanger hun har skrevet for andre artister. Det var mye sing-a-long med hennes egne sanger, men det ble spesielt mye synging for publikum under medleyen. Det var forresten to jenter sittende litt lenger bak meg, som oppførte seg litt som kommentatorer. Julia kunne si noe, også kunne de jentene bak rope et svar. Hvis stemningen og settingen hadde vært annerledes, tror jeg kanskje at jeg hadde syntes at det var irriterende. Men i går syntes jeg det var dritkomisk, og jeg måtte ofte le etter å høre på de. Jeg syntes at gitaristen til Julia så veldig kjent ut, og han hadde liksom en mer aktiv rolle på scenen kontra resten av bandet til Julia. Hun introduserte han som Dan Kanter, og jeg fikk bekreftet mistankene mine. Jeg syntes det var ganske artig, for det knyttet mandagen og gårsdagen min nærmere. Jeg assosierer Dan Kanter med Justin Bieber, og jeg assosierer Justin Bieber med Telenor Arena. Videre så jeg på Instagram, at ja, noen av folkene i bandet til Niall hadde lagt ut bilder fra Sam Smith konserten på mandagen. Uansett, Julia avsluttet med Issues, og hele salen sang så man hørte det. I mellomrommet mellom oppvarmingsartisten og Niall, hørte vi på en rekke sanger, og mange av de sangene ble det også allsang med. Altså, jeg syntes at stemningen i salen var dritbra, og det virket ut som at formen på folket var ganske bra. Men det skal sies at jeg setter stor pris på at jeg har fått sett Niall når ingen kunne sangene, og alle bare hørte på han synge. For under denne konserten, så kan jeg si at folk sjelden var stille. Han kom på scenen, begynte settet sitt. Og denne konserten var mer tradisjonell som en gig, og ikke et show slik som Sam Smith hadde. Det er merkelig hvor overrasket jeg blir hver gang når jeg hører han live. Han er så flink, og det er en glede å høre på stemmen til Niall. Jeg hadde sitteplass, men også denne gangen ble jeg egentlig bare stående hele tiden. Denne gangen valgte jeg å filme Paper houses, fordi jeg forelsket meg i den forrige gang jeg så han live. Problemet med denne gangen var at alle andre sang med, slik at han lot publikum synge broen, som jeg egentlig synes er den fineste delen. Men det viser jo at man kan oppleve en sang annerledes for hver gang den fremføres. Jeg synes at det er utrolig fint når det kun er han som spiller på gitar og synger Fool's Gold. Stemmen hans passer virkelig til sangen. Selv om folk var flinke til å synge med, synes jeg også at folk var flinke til å være stille raskt i det han begynte å prate. Og jeg tenker det er viktig med publikum som respekterer artisten, men samtidig kan kose seg. Niall kommenterte at publikum hadde "brought your a-game". Etter den vanlige "nå er vi ferdige, men egentlig er vi ikke ferdige. Vi lar publikum bestemme om vi skal komme tilbake på scenen eller ei, og fremføre de tre siste sangene våre", kom karene ut på scenen igjen. Lyset kom på igjen, og det føltes nesten ut som en ny konsert. Han spilte et cover av Drag Me Down, som jeg ble veldig overrasket over. Avslutningssangen var On My Own, som er helt perfekt til å avslutte en konsert med. Jeg var antakeligvis litt mer tilstede i denne konserten, enn i Sam Smith konserten, fordi jeg var så opptatt av hvilken sang jeg skulle filme. Og annet enn en snap til min belieber friend av Julia som sang Sorry, og et bilde av lokalet til Kiwi, så snappet jeg ikke noe mer. Det førte jo faktisk til at Oyster spurte om jeg hadde fått med meg at Niall Horan var i Oslo. Men ja, jeg storkoste meg, og jeg hadde smil om munnen da jeg kom hjem i går kveld. Jeg sov litt mindre enn ønskelig, men bedre enn natten før. I tillegg til svært utfordrende skoledager, så har mine siste dager virkelig tæret på meg. Jeg var så sykt sliten på slutten av skoledagen, at jeg enten var i ferd med å duppe av eller å grine. Heldigvis skjedde ingen av greiene. Fokus for de neste dagene er prosjektskisse og veiledning med veileder. Ellers tenkte jeg at jeg skulle pakke bagasjen min. Jeg må jo faktisk sjekke inn bagasje bare for å ha med meg alle gavene til tantebarna. Det er ganske lenge siden jeg har hatt med innsjekket bagasje til Lynx og co. Men sånn er det når man kjøper store gaver.  

Hair on the floor like a memory of him. Now I feel brand new

Gårsdagens kreative prosjekt var bleiekake til babyshower, og det var overraskende gøy. Det er riktignok materiale i lik størrelse, som gjør at det ligner litt å sette et puslespill sammen. Jeg er ingen baker, men å lage bleiekake kan jeg! Jeg fikk ikke gjennomført leken jeg hadde planlagt, men vi brukte likevel langt lengre tid enn planlagt. Jeg var vel ikke hjemme før halv seks. Men vi fullførte babyshoweren, og nå er skapet litt tommere for gaver. Imidlertid har jeg brakt med noen av ballongene og dekorasjonene hjem igjen. Forsøkte å høre om det ikke var noen andre som skulle ha baby i nærmeste tid, eller om noen kjente noen andre. Det var det ikke, og jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal ha bruk for noe av utstyret på lang tid. Så for nå får det ligge i skapet til jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre. Det har ikke helt vært min typiske søndag, så jeg har ikke fått ryddet rommet. Hadde muligheten da jeg kom hjem, men for å være ærlig følte jeg meg ganske utslitt. Om det ikke var for at jeg støvsugde i går, så hadde jeg kanskje gjort det. Men, jeg har fri i morgen, og bortsett fra å endelig gjøre alle ærendene jeg har utsatt, samt konsert-- så har jeg ingen planer. Så jeg har utsatt ryddingen til morgendagen. Tja, håpet er vel egentlig å få startet ordentlig på prosjektskissen i morgen, men jeg har egentlig sagt meg fornøyd med å starte på onsdag etter skolen. Det blir ennå en travel uke, og hittil har det gått bra. Det skader ikke å føle at man er effektiv, og at man får til mye på en gang. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ikke kan ha det slik over lengre tid. Nei, da blir jeg ganske utslitt. Snakket med Lynx angående hva jeg ville gjøre med hårsveisen, og nå gleder jeg meg til å klippe meg kort. Samtidig stod jeg faktisk og tenkte at det er deilig med langt hår. Jeg er langt mer lat med håret når det er langt, og det er enklere å bare sette det i en hestehale eller ei flette. Så helt praktisk sett, så synes jeg at lengre hår er enklest. Men jeg føler meg mest vel med kort hår disse dager. Og dessuten fryder det med litt forandring i ny og ne. 

I can't tell where the journey will end, but I know where to start

Det har vært en interessant uke, og det har gått mye i refleksjon grunnet emnet jeg har for tiden. Som nevnt, er det satt opp i kurs-form, og vi har mye øvelser. Til vanlig synes jeg dette er veldig ubehagelig, og jeg ønsker som regel å unngå det. Men denne gangen har det gått overraskende bra. Som del av de fleste øvelser, gir vi tilbakemeldinger til hverandre, og det har bidratt til et par refleksjoner. Jeg tror de aller fleste har en selvkritiker i seg, og enkelte litt mer enn andre. Den selvkritikeren er med på å farge hvordan du anser deg selv og hvordan du ser deg selv. Jeg fikk et par beskrivende tilbakemeldinger på min væremåte, og det hørtes liksom så fremmed ut. Jeg satte jo og tenkte at jeg ikke klarte det, under øvelsen. Men så sier de at jeg absolutt klarer det. Vi kan så mye mer enn vi innser, og grunnet selvkritikeren i oss, så klarer vi ikke å se det. I går var jeg hos Sugar for å prøve på klær til bryllupet. Hun hadde bestilt klær til oss med våre mål, og det var et øyeblikk hvor jeg trodde de ikke skulle passe. Men de passet faktisk perfekt, for det var plass til å puste. Jeg trodde vi bare skulle komme for å prøve klær og det var det, men neida, vi fikk en veldig spesiell invitasjon og småkaker i tillegg. Det var nesten litt som juleaften igjen. Det var jeg, Sugar, Marble og ei annen fra videregående. Så det føltes litt ut som en reunion, men aller mest føltes det ut som en etterlengtet jentekveld. Vi spiste hjemmelagd indisk, som var sykt godt, og snakket om livet. Jeg kommenterte at jeg følte meg veldig voksen, i og med at vi snakket om barn. Men sånn generelt sett, så synes jeg vi alle har vokst opp i form av at vi er langt mer reflekterte over ulike temaer. Også synes jeg at man nesten kan måle hvor gammel man er utfra grad av selvaksept. Etter å ha diskutert plastisk kirurgi, forflyttet vi oss til sofaen med grønn te. Der ble vi sittende til ni-tiden, når vi omsider kledde på oss for å reise hjemover. Jeg var hjemme rundt halv ti, og jeg hørte på en rekke Avicii-sanger. Det var et sjokk å høre nyhetene, og mens vi satt i sofaen hos Sugar, så var det egentlig ingen av oss som trodde at det var sant. Noen hendelser berører meg mer enn andre, og dette berørte meg kanskje fordi han hadde så stor plass i russetiden min, og tiden etterpå. I dag våknet jeg relativt tidlig, men stod ikke opp før elleve. Og deretter brukte jeg flere timer på å spise frokost og chille. Jeg sendte brevet som var tidssensitivt i går etter skolen, og før jeg dro til Sugar. Så det var liksom ikke noe som jeg måtte gjøre i dag. Annet enn å sette sammen et kreativt prosjekt, som tok lenger tid enn jeg hadde sett for meg. Men jeg hadde mye glede av å gjøre det, og jeg liker å sette av tid til å være litt kreativ. Har egentlig brukt mye tid på å se på Youtube-videoer i dag, og derfor har dagen gått forbi i en fei. Med en travel uke, så er det egentlig ganske deilig å kunne glemme tiden litt. Jeg klarer ikke helt å forstå at jeg straks skal på konserter, og ikke minst at jeg straks skal se Niall igjen. Det føles ikke så lenge siden jeg reiste til Stockholm i september for å se han. Men når det er sagt, så føles det ikke så lenge siden jeg startet på skolen heller. Og nå er jeg straks ferdig med et skoleår. Nå skal jeg egentlig bare bruke resten av kvelden til avslapping, og forhåpentligvis har jeg spist en is innen kvelden er omme. 

it hurts inside when I look you in your eye

Blæh, skippet ærender i dag, hvilket er dumt av meg. De forsvinner jo ikke, men istedet så får jeg prøve å få det til på lørdag, selv om enkelte ting var tidssensitive og helst bør bli gjort innen fredagsmorgen. Kanskje jeg får gjøre det etter skole i morgen-- det er jo ikke sikkert at jeg orker å være der så lenge som jeg har planlagt. Uansett var det viktigste å få kjøpt brød til skoledagene, men heldigvis dro mamsen ut, og jeg ringte henne og bestilte et brød. Hun kom hjem med et uskåret brød, fire stk mango-is, og seks stk Q skyr. Jeg sier meg fornøyd med det. "Tenkte du kanskje ville like disse," kommenterte hun da jeg tok ut skyr'ene. Jeg tror ikke jeg noengang har smakt på skyr, og jeg mistenker kanskje at det ikke er helt min greie. Det jeg har gjort i dag er å stå opp to timer etter jeg våknet, hvilket er veldig irriterende. Men jeg har lest ferdig det jeg skulle av pensum, og gjort ferdig oppgaven min. Også tok jeg meg litt fri og slappet av. For hva er vel livet uten litt avslapning? Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv, til tross for at jeg ikke har fullført alt jeg ville gjøre. Det som er irriterende er faktumet at jeg fant bikinien som jeg har hatt lyst på i en stund nå. Den var liksom tilbake i "stock", men enten så klarte noen å kjøpe den før meg, eller så var det en glitch i hjemmesiden. I sinne klikket jeg hjem en shorts og treningstopp. Men nå har jeg liksom bare lyst på bikini, så jeg sitter sutrende og ser på ulike bikinier som kan måle seg med drømmen. Altså, det skjer hvert år! Jeg forelsker meg i et bikinisett, men så finner jeg ut at den enten er utsolgt i min størrelse, eller så er omtrent alle størrelsene utsolgt. Og det er så frustrerende. Denne gangen fant jeg bikinien for to måneder siden, men omtrent alle størrelser var utsolgt. Og som dere ser, sitter jeg regelmessig å klikker meg inn på nettsiden for å se om den er tilbake. Jeg vet, jeg lever et spennende liv. Jeg har en følelse på at jeg kommer til å klikke hjem en bikini i løpet av kvelden. Jeg trenger ikke bikini, men jeg har lyst på bikini. Gjør jeg ikke dette hvert år? 

blindfolded minds collide and we fall

Jeg må innrømme at jeg ikke begynte å lese pensum før ganske sent i går kveld. Men jeg sov i hvertfall ganske bra i natt, selv om jeg våknet relativt tidlig. Etter å ha satt på en vask med tøy, satte jeg meg ned med pensumboka. Jeg har lest helt sykt mye, dog noe er blitt skummet igjennom. Likevel er jeg svært fornøyd med meg selv, i og med at vi skulle lese nesten halvparten av pensumboka til torsdag. Nå mangler jeg bare litt over tjue sider igjen, og det er barnemat i forhold til de åtti sidene jeg har lest i dag. Spiste en friskis ute i sola som premie for produktiviteten min, også klarte jeg naturligvis å søle en sjokoladebit på t-skjorten uten å legge merke til det. Var ikke før jeg så meg i speilet, at jeg så en smeltet sjokoladebit. Jeg kan virkelig ikke spise sjokolade uten å søle på meg selv dersom jeg ikke har et bord eller skål. Jeg klarte faktisk å motivere meg selv til en treningsøkt i dag, selv om bena føltes ut som om de skulle dø. I går bestilte jeg en bolk med sjampo, for det viser seg at jeg har gått tom for sjampo. Istedet har jeg masse flasker med balsam som bruker i mye mindre grad. Produktivitet, trening og ting som å bestille sjampo i bolk har bidratt til at jeg er overraskende glad. Dessuten er det så mange fine ting som skjer disse ukene. Jeg har relativt travle dager denne uken, og jeg gruer meg til å bli på skolen i maaange timer på torsdag. Har også en mistanke om at jeg kommer til å være ganske utslitt når denne uken er omme. Men jeg tror liksom at den følelsen av å ha fått gjort såpass mye på kort tid vil være tilfredsstillende. I morgen er jeg nødt til å dra til storsenteret og gjøre et par ærender, før jeg leser ferdig det jeg skal av pensumboka, og deretter gjøre ferdig oppgaven som skal presenteres på torsdag. Nå håper jeg at jeg husker alt, da. Jeg har en irriterende tendens til å tenke på alt jeg trenger å gjøre, og deretter tenke "jeg bør skrive det ned i notatene mine på mobilen". Men så tenker jeg: "neida, jeg husker det". Og gjør jeg det? NEI. Ikke før jeg har kommet hjem igjen, når det er for sent. Og det skjer liksom så ofte at jeg burde ha lært av den feilen allerede. Men jeg tror vi alle har sånne dårlige habits som vi stadig tenker vi burde gjøre noe med, men som vi aldri gjør. Nå er det kun en uke igjen til konserter, og jeg begynner virkelig å glede meg. Det er faktisk de siste konsertene jeg har kjøpt billetter til, så det blir spennende å se hva min neste konsert blir. Kan jo hende at det ikke blir noe konsert på lenge, og med studentøkonomien så bør jeg kanskje heller ikke bruke penger på så mange konserter. Jeg er riktignok ganske sikker på at jeg kjøpte alle konsertbillettene i fjor? Så da bør jeg jo ha litt margin for årets konserter? Nei? 

I got you this rose and I need to know; will you let it die or let it grow?

Hvem visste at skole var så slitsomt? Jeg hadde i underkant av fem timer med skole i dag, så det var en ganske kort dag. Men likevel måtte jeg legge meg rett ut på senga i stad, for å prøve å hente meg litt inn. Jeg sov ikke sånn kjempebra i natt (jeg har hatt så sykt mange merkelige drømmer de siste ukene), og jeg er støl etter gårsdagens svært effektive treningsøkt, så rammene for første dag tilbake til forelesninger var ikke så bra. Men det er noe med at man blir sittende i et klasserom med dårlig luft over lenger tid. Videre har jeg et emne som er avhengig av mye refleksjon, og det er utrolig slitsomt. Det er som vanlig litt mer trykk i hodet enn vanlig, og jeg unngår helst støy. Heldigvis har jeg ikke skole før torsdagen igjen, men så har vi faktisk fått det som jeg ville kategorisert som hjemmelekser. En av oppgavene er å lese ganske mye av ei pensumbok, så jeg må nok forskyve oppstart av prosjektskissen, som jeg hadde planlagt å få startet på denne uken. I stedet får jeg sette av denne uken til lesing av pensum. Jeg ble litt bekymret i dag, da jeg så at den ene medstudenten min allerede hadde startet med veiledning i hensyn til oppgaven. Hun er riktignok med på et prosjekt, så det gav mening at hun allerede er i gang. Snakket med noen av de andre, og de så ut til å ligge litt nærmere mitt tidsskjema, men så skulle Carmila faktisk ha veiledning i dag. Så nå sitter jeg og er halvveis rolig, halvveis stresset. Jeg føler jeg stadig sitter og føler at jeg er på etterkant, og det er en slitsom følelse. Men når jeg tillater meg selv til å sette meg tilbake og tenke på det, så skjønner jeg at det kommer til å gå fint. Det var veldig hyggelig å være tilbake til våre vanlige lokaler, samtidig som vi har fått noe tilskudd som tar emnet som enkeltemne. Det eneste som er trist er faktisk at det er flere som har fritak fra emnet, så de ser jeg faktisk ikke før til høsten igjen. Etter jeg la meg rett ut i stad, så ble jeg omsider sulten. Så jeg var i ferd med å varme opp litt mat, i det Marble ringte. Istedet for mat, hentet jeg meg en Capri Sonne mens jeg hørte på det hun sa. Altså, jeg bidro til samtalen, og det var ikke enveis-kommunikasjon. Men det ble en ganske mye lengre samtale enn jeg i utgangspunktet tenkte det skulle bli. Det var egentlig litt komisk, fordi hun minte meg nesten litt om Kiwi, med tanke på hvor distré samtalen var. I går klarte jeg faktisk å motivere meg til å gjennomføre en yoga-økt, og den har i tillegg fokus på armer og rygg, hvilket kanskje er mine største svakheter. Det var veldig utfordrende, og i et par øyeblikk var jeg sikker på at armene skulle knekke som et par kvister. Jeg sjekket faktisk loggen min, og sist jeg gjorde yoga var faktisk i februar for to år siden. Så jeg er godt fornøyd med at jeg faktisk gjennomførte litt yoga i går. Stølhet er som regel en deilig påminnelse på at man har trent, men i dag så er det bare ennå en faktor til at jeg har lyst til å legge meg. Jeg har såvidt begynt på oppgaven som skal fullføres innen torsdag, også skal jeg begynne å lese pensumet nå. Jeg er bestemt på at jeg skal ha en produktiv uke. 

hope you'll be safe in the arms of another, 'cause I can't take the weight of your love

Jeg har faktisk gledet meg til å rydde i dag, for soverommet trengte det. Støvsugde faktisk madrassen, før jeg skiftet sengetøy. Også har jeg ryddet i kopp-kolleksjonen, for jeg har jo samlet på kopper i mange år. Kvittet meg med to kopper, og jeg sa meg fornøyd med det. I morgen er det oppstart av nytt emne, og derfor tilbake til forelesninger på skolen. Tja, det blir nok mer kurs-form med øvelser i dette emnet. Det blir spennende å se hvordan jeg liker/misliker det. Men dette blir altså egentlig mitt siste emne i dette studiet, og siste gangen jeg har undervisning. Siste gangen jeg skal være med klassen utenom seminarer neste år. Det føles litt ut som om vi akkurat startet på skolen, så det blir litt merkelig at vi snart ikke kommer til å ha tradisjonell skole sammen. Ukens to-do liste er ganske lang, og mye lengre enn de forrige. Det er mye som skal gjøres denne uken for at jeg får utnyttet de neste ti ukene godt. Jeg er veldig glad for at jeg kun har en eksamen igjen nå, for det betyr at det ikke er like mye å sjonglere samtidig. Planen er å skvise inn så mye tid som mulig til å skrive prosjektbeskrivelse, og finne tid til å møte veileder. Men det blir en fin måned også, med det fine vår-været, babyshower til neste helg, og konserter! Det er en sånn liten redsel i meg for at Sam Smith må kansellere, fordi han gjorde det med Bergenfest for tre år siden. Måtte gå tilbake i bloggarkivet mitt, og jeg ble overrasket over at vi faktisk så Ben Howard på Bergenfest. Hadde helt glemt at jeg faktisk har sett han live, men da trenger jeg kanskje ikke å angre på at jeg ikke kjøpte billett til konserten hans i juni. Men jo, konserter, det blir bra. Det blir litt travelt med skole, men jeg er jo fortsatt ung nok til at jeg klarer meg? En av tingene jeg har planlagt å gjennomføre denne uken, er å levere engangskameraet mitt for fremkalling. Jeg gleder meg til å se bildene, for jeg husker egentlig ikke når jeg kjøpte det og begynte å ta det i bruk. Vanligvis har jeg kjøpt engangskamera i tide til sommeren, men i fjor hadde jeg glemt det helt. Nå skal jeg forsøke meg på en treningsøkt, også skal jeg bare slappe av. Forhåpentligvis går det greit å stå opp tidlig i morgen, men slik som jeg har våknet tidlig den siste uken, så går det kanskje greit. 

I want you to stay. And if I try my hardest, would you look my way?

Se på meg 'a. Hadde på meg mine lyse jeans for første gang på mange måneder, dro på meg Vansene mine, og flashet anklene mine. Dro på meg den nyeste kåpen min fra turen til Roma, og innså faktisk at den kanskje begynner å bli litt for varm for dette været. Det føles liksom ut som om jeg ikke har vært ute av huset på en måned, og da var kusina mi fortsatt her, og det var iskaldt. Det var spesielt kaldt grunnet "the beast from the east", men det gjør at jeg kanskje må pensjonere vinterjakkene mine til neste vinter. Og jeg som omtrent ikke har fått brukt "chic bestemor falsk pels"-jakken min. Akkurat nå er jeg egentlig bare så takknemlig for det fine været. Jeg dro til storsenteret med hensikten å gjøre ærender, men jeg endte opp med en liten shoppingsrunde. I en av mine favorittbutikker, prøvde jeg tre par bukser. Alle endte faktisk opp med å passe veldig bra, og det var så overraskende, med tanke på at buksene deres sjeldent passer på kroppen min. Jeg var fristet til å kjøpe to av buksene jeg prøvde på, men jeg endte kun opp med ett par. Og med tanke på alle buksene jeg har kjøpt i det siste, så føles det ut som èn for mange. Men dette paret passet faktisk veldig bra, og mye bedre enn buksene jeg kjøpte forrige uke. Selv om de er veldig forskjellige i både type bukse og farge, så innså jeg at hvis jeg skal velge hvilket par jeg vil ha på, så kommer jeg alltids til å velge buksene jeg kjøpte i dag. Så da får jeg returnere forrige ukes kjøp, selv om jeg har veldig lyst til å beholde buksene for den vårlige fargen. Jeg tror buksene jeg kjøpte i dag blir omtalt som svarte, men jeg syntes de så mer ut som en mørk marineblå farge. De passer uansett rett inn i garderoben, og til tross for en trangere passform enn de jeg kjøpte forrige uke, så er de mer komfortable. Jeg endte også opp med en bluse, hvilket jeg var veldig fornøyd med. Har liksom vært på utkikk etter en bluse i såpass lang tid, at jeg egentlig hadde gitt litt opp. Det er så utrolig merkelig å tenke på at jeg leverte eksamen i går, for det føles så utrolig lenge siden. Jeg gjorde meg ferdig med innholdet på torsdagskveld, men jeg gikk igjennom for en siste korrektur på fredagsmorgenen. Jeg ble litt overrasket over at jeg ikke var så lei som jeg pleier å bli etter eksamen, men jeg tror kanskje at jeg var så utrolig lei fra starten av, at det ikke utgjorde noe forskjell. Mens jeg ventet på karakter fra forrige eksamen, lå jeg egentlig rett ut i senga. Det var ikke før på ettermiddagen at karakterene ble publisert, og gjett om jeg ble overrasket da. Som vanlig har jeg spurt etter begrunnelse, så det blir spennende å lese. Jeg feiret avslutningen av disse to emnene med en øl. Vurderte faktisk å dra ut gin'en, for jeg tror ikke jeg har drukket gin på leeeeenge. Men jeg har ikke isbiter, og jeg synes at drinker alltids skal være kalde. Så jeg sa meg fornøyd med en øl. Annet enn mine ærender og impromptu-shoppingen, har jeg slappet av i dag. Tatt en velfortjent pause, for nå har jeg ikke eksamen igjen før om èn måned. Jeg satte meg ute i sola med friskis, og det ble faktisk såpass varmt at jeg kunne sitte i t-skjorte en stund. Det begynner å føles ut som sommer liksom. Jeg begynner å kjenne en voksende kvise som vil joine de andre, så jeg tror jeg skal avslutte kvelden med en avslappende ansiktsmaske. Livet er så glamorøst altså. 

I'm sure we'll meet in the spring and catch up on everything

I går satt jeg i sola med notatbøkene og pensumbøkene mine, gjorde omtrent ferdig oppgave èn. Og i dag fant jeg ut at jeg hadde tolket oppgaven feil. Selv om jeg brukte ganske mye tid på oppgaven, så hadde jeg en følelse på at det ikke var riktig. Så jeg er egentlig ikke irritert. Jeg har ikke redigert oppgaven ennå, siden jeg har jobbet med en annen i stedet. Det er fem oppgaver, og nå sitter jeg og prokrastinerer før jeg starter på oppgave fire. Jeg har et sånt halvveis mål om å bli ferdig med denne oppgaven og redigere oppgave èn før jeg legger meg. Det er et sånt halvveis mål, for jeg har litt tvil. Holdningene mine til denne eksamenen er litt sånn chill, for jeg satt og skrev i mange metaforer i går, og som regel så prøver jeg å unngå det i akademiske tekster. Men jeg orket ikke å bry meg. Har snakket mye med en medstudent de siste dagene, og vi sitter i ganske lik båt, hvor begge er sykt leie. Heldigvis er humøret ganske bra grunnet det fine været denne uken. Det er så merkelig hvor stor betydning det har for meg, men det hjelper virkelig. En del av meg trodde kanskje at snøen ikke kom til å slutte å komme, og at vi alltids skulle ha høye kanter med snø ved inngangsporten. Det er liksom spesielt når en trønder (Mog) kommenterer at vi har mye snø. Men snøen smelter gradvis, jeg ser tegn til gress, og det føles faktisk ut som det er blitt vår. Jeg bestilte meg en ny bukse, selv om jeg egentlig har bestemt meg for å unngå online shopping av klær. Og selv om jeg egentlig ikke har penger heller. Noen ganger er det vanskelig å ha viljestyrke. Nå mens jeg har eksamen så har jeg valgt å skippe trening, fordi tidspresset er stressende nok. Men forhåpentligvis så forblir motivasjonen, slik at jeg kan fortsette å opprettholde noe kondisjon. Nei nå har jeg hatt lang nok pause-- jeg må tilbake til skrivingen. Medstudenten min informerte meg om at vi både har innleveringsfrist på fredag og får tilbake karakter på forrige eksamen. Doomsday. 

when I'm oh so old and I lose my mind, I'll still look at you like it's the first time

Mens jeg satt og ordnet på min egen Facebook i lys av det som har skjedd i det siste, kom jeg borti et bilde jeg var tagget i. Det var fra albumet til Alison fra Indochina-reisen. Og du veit hvordan det er; plutselig sitter du og blar igjennom hele albumet. Jeg er ganske sikker på at jeg har sett igjennom det før, men i går kveld føltes det veldig nytt ut, for det var mange bilder jeg ikke kunne huske å ha sett. Det er så utrolig gøy å se hvor mye en annen person har sett, tatt bilder av. Og det er spesielt artig at man i utgangspunktet kan oppleve akkurat det samme, men komme ut av det med helt ulike erfaringer. Jeg husker svært godt at Alison tok mange bilder. Det var som regel hun som startet å knipse bilder, også begynte resten av oss å dra frem kameraene etterpå. Jeg gjorde ikke alltids det, og valgte innimellom heller å bare se. Men det gjør at hun har bilder fra mange steder som jeg ikke har, og derfor var det ekstra gøy å bla igjennom bildene. Det var blant annet bilder av flere av barene vi dro til på kveldene, som jeg egentlig bare hadde vage minner av i hodet. Jeg kjente i hvertfall at jeg savnet alle folkene, og nå som Alison har flyttet til London, så tror jeg at jeg skal prøve å besøke før hun eventuelt flytter tilbake. Forhåpentligvis får jeg det til, og forhåpentligvis får jeg samlet litt flere av oss også. Jeg har naturligvis prokrastinert en del i dag, selv om eksamenen min ble utlevert klokken ti. Jeg våknet faktisk veldig tidlig i dag, etter en rekke bisarre drømmer. Jeg drømte blant annet om at jeg var en rik mann, som prøvde å kjøpe en prostituert ut av elendighet. Hun "tilhørte" en mann som ikke var så grei, og hun hadde en 4-måneder gammel sønn som et resultat. Jeg bodde i en leilighet med 5 soverom, og det var altfor stort for bare meg. Så jeg klarte å overtale henne til å flytte inn med sønnen sin. En av de mer sannsynlige og relevante drømmene mine handlet naturligvis om eksamen, dog det var en skoleeksamen. Oppgaveheftet som vanligvis blir utlevert, så i stedet ut som en arbeidsbok for barn. Den var faktisk dekorert med tegninger som passet mer for barn enn studenter, men det var forvirrende, for oppgaveteksten var vanlig. Det ble liksom en inkongruens, og hodet klarte ikke helt å sortere. Uansett, jeg var ikke ferdig med frokost før klokken elleve, og etter det bestemte jeg meg for å fjerne støv fra vinterkåpen min. Jeg gjorde en svært grundig jobb, mye grundigere enn jeg noengang har gjort, og da hadde det plutselig gått to timer siden eksamen startet. Når man har 72t på seg, og signifikant mindre timer når man regner bort timer man bruker på å dekke basale behov, så bør man komme seg i gang relativt raskt. Hittil har jeg har åpnet oppgaven, åpnet et dokument i Word og ca. delegert antall ord til hver oppgave. Jeg må bare sette meg ned og faktisk bruke hjernen, hvilket er det som frister minst. Jeg har tatt frem notatboka mi, slik at jeg kanskje kan gjøre en brainstorm i sola. Tenke litt før jeg starter, det tror jeg er lurt. 

I don't wear no makeup, no purse in my hands. My resting bitch face is mistaking for the mean girl

Out of the songs I listed in my playlist yesterday, my current favourite is Naked by Ella Mai, and I fell even more in love with the song when I watched the very woke music video. I really enjoy the lyrics of the song, the concept, and the simplicity of the song. I don't know why I didn't realise earlier, but I much prefer songs when they're not overproduced. That's why I love listening to acoustic versions, because the songs are stripped down. It's an art, knowing when it's too much. However, saying that, everyone has different preferences. I fell asleep very late last night, and as a result I didn't get out of bed until much too late. It's pretty grey outside, and it seems like the rain isn't stopping. I was supposed to stop by school, because one of the books I've borrowed was due back. Someone had put a request on it, which made it unable to be renewed as I usually do. One of the books I've borrowed, I've had for almost four months now. I've just been renewing the loan over and over. Anyway, I figured I'd just check if it was possible to renew the one that is due on Wednesday, and it was! Hurrah for me, cause that means I won't have to deal with the dreary weather. But I will have to spend some time reading a bit curriculum, which in my mind is pretty dreadful itself. My exam starts tomorrow, and I already feel so over it. I'm actually so out of the loop, I'm not sure how I'll manage to get in the mindset of sitting down and writing an academic text. I've actually forgotten the web-address to where our exam is handed out and handed in. Must text Carmila to ask, oh dear. I've been dreaming about holidays and reading a book that smells like sunscreen on a sunbed. I'm pretty decided on going back to the hotel I went to in 2016. Parts of me feel like I should probably find a new destination this time around, but that's not really what I want. What I want is some familiarity and not having to stress about new places. Also, this is not the exploring kind of holiday. This is a legit sleep, eat, tan -kind of holiday. I also think I want to go solo this time around as well, because it's so freeing just caring about your own wants and needs. It's nice to be a bit selfish every now and then. I can't really purchase any tickets or book a hotel at the moment, because my time schedule isn't yet decided. Once I've sat down to make a time schedule for the completion of my master thesis, and it's accepted, I can properly begin to make plans. I'm very much looking forward to a holiday, because looking at my time schedule at the moment makes me want to cry a bit. It's very de-motivating thinking about the fact that as soon as I'm done with the exam that starts tomorrow, I have to start thinking of the next one. It's in these moments where I regret being a student. But I always think that every decision comes with regrets. If you choose to do "that", there will always be some regret of doing "that". But there would also be regrets if didn't choose to do "that". It's a matter of deciding what would give more regrets. And if I were to think of it that way, I don't regret becoming a student. 

what if I told you there's nothing I want more in this world than somebody who loves me naked

Det var med glede at jeg støvsugde rommet i dag, for det var det virkelig behov for. Jeg har egentlig brukt en del tid på vasking og rydding i dag, uten at jeg egentlig har lagt merke til det. Ryddet til og med nede på vaskerommet, som må være det mest støvete rommet i huset. Å rengjøre hvor man rengjør-- det er en merkelig tanke. Jeg gikk også igjennom sko-kolleksjonen min, for jeg har ganske mange par nede i kjelleren. Du vet; out of sight, out of mind. I og med at jeg har vært så ryddegal i det siste, så fylte jeg en pose med sko som ikke lenger brukes. Prøvde på et par hæler som jeg brukte til russeballet, og jeg turte ikke å ta på begge hælene i frykt om at jeg skulle falle over og brekke noe. Alle hæler som er over 6cm er NEI TAKK hos meg. Generelt sett så er alle hæler NEI TAKK, men i ny og ne (ca <0,1% av året) brukes de. Men, jeg har endt opp med femten par sko dersom jeg har telt riktig. Det høres veldig mye ut, men jeg føler liksom ikke at det er så mange? Jeg har to par "slip on" sandaler, to par sandaler med reimer rundt anklene, et par støvler, et par vintersko, et par chelsea boots, et par boots med hæler, fire par joggesko (1: til jobb, 2: faktiske joggesko, 3: finere joggesko som brukes i hverdagen og ikke som faktiske joggesko, 4: joggesko til innebruk), 2 par tøysko og et par Nike Air Max. Mine "svarte" Converse er egentlig klare for å kastes i søpla, men jeg har ikke lyst til å kaste de før jeg har sikret meg et nytt par. I fjor var jeg ganske overbevist over at jeg ikke lengre trengte Converse. Jeg er jo blitt utrolig glad i Vansene mine. Men det er liksom ganske mange ganger jeg tenker at det jeg har på meg passer best til Converse. Jeg er veldig glad i sko, ha. Etter jeg var ferdig å rydde, pakket jeg inn gaver. Det klesskapet i gangen som jeg tømte, har jeg fylt med gaver. Jeg skrev faktisk også tre kort i dag, og takk lov for at jeg ikke lager mine egne kort lenger. Monchita fyller tjueèn i år, så jeg fikk ideèn om å sende hun 21 enkroninger fra 1997-2018. Men jeg manglet kroner fra fire ulike år, så i stedet sendte jeg 21 enkroninger fra 1997. Jeg har ikke skrevet noe i kortet angående det, så mon tro om hun skjønner det selv. Jeg bestemte meg for at dagens treningsøkt skulle gå til armer og litt stretching. Tror faktisk at jeg skal bruke søndagene til fokus på mobilitet, fordi det ofte faller utenfor i de andre øktene mine. Kanskje jeg må begynne med yoga igjen. Etter en svært slitsom økt i varme Bali, så har jeg omtrent ikke gjort noe yoga etter. Tror jeg ble litt skremt. Jeg har kanskje vært flink med treningen denne uka, men eksamen har jeg omtrent glemt. Det er en 3-dagers hjemmeeksamen om to dager. Det er ikke slik at jeg tror den er enklere enn skoleeksamenen jeg hadde for to uker siden. Faktisk er det slik at jeg vet at den blir mye mer utfordrende, om ikke en av de vanskeligste jeg kommer til å ha. Men det handler om at det tærer på å være i eksamensmodus så mye av tiden. Det er slitsomt å alltids ha en ny eksamen i bakhodet, og det er det negative ved å ikke ha alle eksamener rundt samme tid. Min preferanse er faktisk slik som det er, men det har vært såpass tett mellom forrige eksamen og kommende eksamen, at jeg ikke helt har kommet meg tilbake. Det får nesten bare gå som det går. Jeg har brukt tid på å høre på musikk, planlegge tur til Syden og bare slappe av før ganske mange travle uker starter. Det er lenge siden jeg har delt spilleliste på bloggen, så jeg tenkte det var på tide med det nå. De fleste sangene er litt sånne triste kjærlighetssanger, og det er jo favoritten. Triste sanger er gull.

1. I Don't Want to Know av Sigrid
2. The Good Side av Troye Sivan
3. Call Out My Name av The Weeknd
4. Hurt Somebody av Noah Kahan & Julia Michaels
5. Naked av Ella Mai
6. The Vow av Ruthanne 

my everyday reminder, walking by your house; that I'm the outsider in your crowd

Det er fredag, og solen kom endelig tilbake. Jeg fant ut at jeg har en Fretex innsamlingsboks mye nærmere enn jeg visste om. Så jeg gikk med alle posene jeg har samlet sammen etter vårrengjøringen, også dro jeg videre til storsenteret. Jeg lot meg selv gå innom klesbutikker, og jeg endte opp med denne buksen som er en slags dressbukse i stoff som gir litt assosiasjoner til lin. Den satt ikke helt perfekt på, og prinsippet mitt for innkjøp av klær er egentlig at det skal sitte perfekt. Men etter år med leting etter en "perfekt" dressbukse, så har jeg innsett at det ikke finnes en for meg. Unntaket er dersom jeg får laget en helt skreddersydd, men jeg ser for meg at det koster mye mer penger enn jeg har og/eller er villig til å bruke per dags dato. Jeg prøvde jo faktisk på en utrolig vakker dressbukse da jeg var på kjøpesenteret med Monchita, fordi hun mente jeg alltids sier at jeg ønsker meg en. "Ja, men problemet er at jeg ikke eier hofter, MEN jeg har lår," kommenterte jeg. Den buksa var altfor stor. Denne jeg kjøpte meg i dag har strikk ved livet på baksiden, og dersom den ikke hadde hatt det, så hadde den garantert vært for stor. Siden jeg er noe usikker på buksene, har jeg prøvd på buksa med ganske mange kombinasjoner av klesplagg jeg eier. Og det er egentlig ikke så overraskende at den går med omtrent alt, når alt i garderoben min er ganske basic. I klesbutikken prøvde jeg faktisk på et par vide bukser i nasjonalfargene (litt mørkere variant kanskje), og jeg overrasket meg selv ved å falle pladask. Problemet var at den var for stor, og fantes ikke i mindre størrelse. Men det gav meg inspirasjon til å lete etter andre bukser i en slik modell. Jeg gikk også innom Boots for å kjøpe meg omega-3. Jeg så opp fra handlelisten på mobilen min, da jeg innså at de hadde pusset opp. Det andre jeg så var en Soap & Glory stand. Og der satt min favoritt body-butter som de ikke har hatt på mange måneder. Altså, jeg sendte jo faktisk en mail i oktober angående body butteren som aldri kom i butikk eller på nettet. Jeg ble faktisk litt satt ut, da jeg stod der og stirret på standen, for jeg tenkte at det kanskje ikke var den. Kanskje jeg hadde glemt hvordan den så ut? Men så bestemte jeg meg for at det var den, og instinktet mitt var å dra med meg så mange jeg klarte å holde. Og det var 4stk. Så ja, jeg er skikkelig fornøyd, for det har vært utrolig vanskelig å finne en erstatter. I går hadde jeg faktisk en veldig bra treningsøkt, og selv om det har vært ganske sporadiske økter de siste månedene, så har jeg kjent på litt motivasjon denne uken. Å bli kvitt alle posene med klær, å finne et par dressbukser, å finne favoritt body butter i butikk igjen, å komme tilbake i treningsrutiner, å se at snøen smelter i sola-- altså, jeg er ganske happy akkurat nå. Jeg kan egentlig begynne å gå med andre sko enn vinterskoene mine, og andre jakker! Det er veldig fint med vår. 

you're the one designed for me, a distant stranger that I will complete

Jeg tok hele påsken fri, inkludert gårsdagen selv om planen var å begynne på'n igjen i går. Det har vært utrolig hyggelig med besøk, og det er så merkelig hvor fort jeg blir vant til å ha folk i huset. På fredag tok vi oss en tur inn i byen og vandret langs Akerselva. Vi stoppet opp på Mathallen og spiste is i finværet. Det var fylt med mennesker, og god stemning. Etter to timer dro vi hjem til lammelåret som Monchita hadde brukt timer på å tilberede for oss. Etter middag spilte vi et nytt spill som Lumba hadde kjøpt. Det er så typisk at han kjøper et nytt spill i det jeg har fått litt peiling på forrige spill. Men det var veldig gøy likevel, og vi spilte et par runder så Volla kunne prøve seg på å vinne. På lørdagen stoppet Volla og Mog innom Lumba for å hente han for en tur til IKEA. Broderen skulle kjøpe seg kontorstol, mens Volla og Mog bestemte seg for å kjøpe mikrobølgeovn. De flytter straks tilbake i sitt renoverte hus, og de har ikke hatt mikrobølgeovn siden de bodde i leiligheten til Mog. Jeg forble hjemme, og det var godt jeg gjorde, for menstruasjonen bestemte seg for å dukke opp. Som regel har jeg veldig håndterbare smerter, men innimellom så gjør det himla vondt. Denne gangen endte opp i topp tre av de mest smertefulle menstruasjonssmertene jeg har opplevd. Det kan ha vært i kombinasjon med lavt blodsukker at jeg følte meg så dårlig, for jeg kjente faktisk at det begynte å gå litt rundt for meg. Monchita fikk i oppgave å hente meg drikker med mye sukker og gjøre klar mat for meg. Det positive ved sånne intense menstruasjonssmerter, er at det som regel betyr at resten av menstruasjonen er helt smertefri. Og generelt at menstruasjonen er kortere. Så noen timer senere kjente jeg omtrent ikke noen smerter, men jeg valgte likevel å gå til leiligheten til broderen fordi fysisk aktivitet ofte lindrer menstruasjonssmertene mine. Han lagde dim sum til oss, hvilket jeg elsker. Jeg kjenner ingen andre som har såpass mange kjøkken-greier som han, men det gjør at han kan lage ganske mye forskjellig. Det skal sies at han har en mangel på basic ting som et rivjern. Med hjelp av Monchita, serverte han også en frisk dessert. Han trengte hjelp fordi han på mystisk vis hadde klart å kutte seg på tommelen, og eide ingen plaster. Vi så på et svært gammelt tv-program fra 1978 som heter Hagebruk. Volla og Mog hadde funnet programmet mens de gjorde research på ting de kunne plante i hagen sin når den dag kommer. Det varer i rundt ti minutter per episode, og man ser på at Kåre Åmlid planter forskjellige ting. Det er faktisk ganske lærerrikt og det kommer sånne artige kommentarer innimellom. Vi ble i hvertfall sittende igjennom et par episoder, før vi migrerte tilbake til spisebordet for å spille en runde med spill. Etterpå hjalp jeg broderen med å sette sammen kontorstolen han hadde kjøpt, også dro vi hjem litt før midnatt. Søndagsmorgen dro Volla og Mog med barnevogna som de hadde kjørt ned for å hente. De diskuterte litt seg i mellom om hvordan de skulle pakke tingene i bilen, og Mog sa at de måtte ta hensyn til sikkerhet i tilfelle man skulle krasje. Jeg sa meg enig i det. "Volla bryr seg mest om at hjulene på vogna ikke skal skrapes opp," kommenterte Mog til meg. Det sier kanskje litt om hvor forelsket hun er i vogna. Etter vi vinket hadet til de, kjørte pappa oss til leiligheten foreldrene mine har kjøpt. Det var faktisk veldig fint, og Monchita kommenterte at det absolutt var et slikt sted hun så for seg at hun kunne bo. Jeg sa meg enig. Vi utforsket litt, og jeg snappet en video av leiligheten til søsknene mine. Mens pappa installerte lys, dro vi videre til Oyster og Mars. Der varmet vi opp god mat, Oyster friterte søtpotetfries. Også så vi på gamle videoer mens vi spiste is og annet snacks. Det er veldig spesielt å se seg selv for over ti år siden, man blir ganske flau. Samtidig så er det artig å se hvordan man var da kontra hvordan man er nå. Vi endte besøket med å se på High School Musical, som er tolv år gammel i år. Likevel så kan vi de fleste sangene fortsatt. Vi ble hentet av pappa igjen, og Oyster og Mars var overrasket. For vi pleier alltid å gå. Og vanligvis ville jeg ha gått, om det ikke var for at vi skulle være hjemme innen et visst tidspunkt grunnet at pappa hadde lagd lammelår. Jada, jeg har ikke spist så mye lammelår på så kort tid. Broderen var i utgangspunktet invitert til middag, men han hadde såpass mange rester og skulle uansett pakke til Portugal. Jeg er sikker på at vi tenker i samme baner altså, slik som han reiser dit jeg vil. Etter middag, brukte jeg resten av kvelden på å skifte sengesett og flytte tilbake på rommet mitt. I går dro Monchita og signaliserte at påsken var over, og som vanlig så ble jeg litt trist og følte meg litt tom. Jeg ryddet på soverommet, vasket håndklær og vasket inne på badet. Så var planen å begynne å lese, og jeg dro frem pensumboka. Men istedet dro jeg med en stol ut ved inngangsdøra og satt i sola og slappet av. Jeg hadde vel et behov for å reflektere litt, og det var helt greit for meg. Nå er det tilbake til hverdagen, og jeg skal faktisk lese i dag.