Sing me to sleep, and then leave me alone. Don't try to wake me in the morning

Nattevaktene er over, og det er en lettelse. Det skal sies at disse nattevaktene er de beste jeg har hatt hittil. Usikkerheten var fortsatt der. Det var en del å gjøre; dårlige pasienter, verdier, og prosedyrer jeg sjelden gjør. Til tross for dette, så var det gode vakter fordi jeg innså at jeg ikke kan ha kontroll over alt. Og for meg, jeg som liker å ha kontroll, er det en veldig viktig lekse. Det gjorde hvertfall at jeg ble mye roligere, og tok ting på en mye mer strak arm enn vanligvis. Jeg sov i fire timer da jeg kom hjem, og nå kjenner jeg virkelig på at jeg trenger å sove. Skal prøve å være oppe i noen timer til. I morgen skal jeg i utgangspunktet ta vaksiner, men jeg har fortsatt hosten min, så er usikker på om jeg får ta vaksiner dersom jeg ikke er helt frisk. Om jeg ikke tar vaksiner, blir jeg å finne i senga mi, med dyna godt pakket rundt meg. Går ikke ut i kulden dersom jeg kan slippe det. Hodet mitt er et surr akkurat nå, så jeg bør helst takke for meg selv. Så skal jeg forsøke å gjøre litt gymnastikk. Adjø.