Du blir sårbar ved å skrive sannheten, ved å skrive det du har liggende dypt inne i kroppen. Det som du anser som unormalt og utenfor den A4-personen du tror du egentlig skal være. Det klør i kroppen når du skriver det ned på et papir, enten det er med en penn eller et tastatur. For det er som å slå ned den veggen du har rundt deg til vanlig-- det er som om du skulle stått naken på bussterminalen klokken 06:00 på en torsdagsmorgen. Blir du sårbar fordi andre leser det, og tenker noe om deg? Fordi de kan bruke det som ammunisjon mot deg? Eller blir du sårbar fordi du innrømmer noe ovenfor deg selv-- noe som du egentlig ikke vil innrømme? Når jeg søker opp ordet "sårbar" i ordboka, blir det definert som det "som lett kan såres, rammes". Og som et fint eksempel står det "slå til der fienden er mest sårbar". Så kan man vel spørre seg om hvem fienden er, når de sier: you are your own worst enemy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar