Dagene mine består av å lese, lese og atter mer lesing. Det er nesten så jeg knapt husker noe annet som har skjedd den siste måneden. Det bekymrer meg litt, tanken på at alle dager går i ett, at jeg kanskje ikke utnytter livet mitt til det fulle. Jeg har på følelsen av at jeg kanskje burde vært på en bar på en lørdagskveld i stedet for å sitte i sofaen og se på X Factor. Samtidig tror jeg at hvis jeg virkelig hadde ønsket det, så hadde jeg gjort det. Jeg synes det er feil å tenke at man alltid skal gjøre noe spennende i livet dersom man ikke ønsker det. Gjør det som gjør deg lykkelig, det er alltid ett fint motto. Men det er jo også et fryktelig ukomplisert motto som ikke alltid passer livet som er langt fra ukomplisert. Selv om mine dager stort sett går til lesing, så kan jeg ikke klage. Mitt nye hjem er innerst i kantina på skolen, der jeg tilbringer mange(!) timer med medstudentene mine. Og selv om jeg vet at jeg har en veldig viktig eksamen om akkurat fire uker, så er min livskvalitet på topp. Dette er en av de siste stundene mine som sykepleiestudent, og jeg akter å nyte de så mye jeg kan. For jeg vet at dagen jeg er ferdig med disse studiene, da kommer jeg til å savne disse lange dagene fylt med latter og noe som likner delir. I dag var et prakteksemplar av disse dagene. Hodet mitt var i ferd med å briste av informasjon da jeg forsøkte å forstå renin-angiotensin-aldosteron systemet, også kjent som RAAS. Jeg måtte ta en pause tilslutt, da det føltes ut som om jeg skulle besvime. Men det skyldtes vel mer at jeg ikke hadde spist noe særlig. Dette i tillegg til andre faktorer gjorde at denne dagen ble spesielt emosjonell. Jeg (eller vi) var på randen til å felle et par tårer opptil flere ganger. Kanskje jeg bare er sliten. Jeg tror at jeg må ta en pause nå, felle et par tårer. Også skal jeg pugge til framlegg. #livetsomstudent (for dere som liker gode sitater, så burde dere lese igjennom noen av disse av Neil Gaiman)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar