Dette året er første året som har føltes noenlunde normalt etter at covid-pandemien startet. Nå sier jeg noenlunde fordi krigen i Ukraina utbrøt i år, alle levekostnader har økt betraktelig og covid er ikke akkurat borte. Du kan på mange måter si at det har vært et skit-år i år også, men samtidig er det første året hvor pandemien ikke har dominert livet i så stor grad. Forbruket mitt har skutt til værs i år i forbindelse med at samfunnet har åpnet seg. Jeg har utnyttet det å kunne leve livet som "vanlig" ved å være med venner og å endelig reise utenfor landegrensene igjen. Har vært sulten på opplevelser og kulturelle innslag i livet, og det fikk jeg heldigvis påfyll på i år. En tur til Italia slår liksom aldri feil dersom man er ute etter nettopp opplevelser og kulturelle innslag. Altså, jeg grøsser litt når jeg ser hvor mye penger jeg brukte på akkurat den turen. Samtidig angrer jeg ikke en eneste bit, fordi jeg har mange gode minner på tur i Italia med Marble. Levde drømmen om å være "Francesca i Toscana", dro på vinsmaking, oppsøkte hippiefest i en lokal park, så endelig Michelangelo's David. Jeg har fått sett på ballett igjen, denne gangen med Monchita. Har vært på én konsert, om jeg ikke tar feil? Det var med en av kollegaene mine. Har også hengt en del med en annen kollega, noe jeg synes har vært veldig hyggelig. Hun minner meg på mange måter om Ale, fordi jeg føler jeg konstant blir dratt med på så mange sosiale situasjoner som jeg ikke har forberedt meg på. Men det som er gøy med det er at man møter så mange forskjellige mennesker og får en mulighet til å få litt andre perspektiv på livet. Jeg har hatt mye kvalitetstid med familie i år. Det har blitt soppturer, campingtur, brettspillkvelder, og lignende. Mine tantebarn vokser og vokser. Den yngste har klare samtaler og gjør godt rede for seg. Og det er ekstra artig å høre på alt hun har å si på hennes dialekt. Jeg fikk endelig dratt på en solo-tur igjen til mitt favoritt-hotell. Hadde et stort behov for egentid, avslapping og tid til å reflektere. Og det var akkurat det jeg fikk! Stod opp til lik tid hver morgen, trente annenhver morgen og satt klar på solsengen til klokken ti hver dag. Satt på solsengen og reflekterte ved å skrive ned mine tanker i notatboken jeg hadde dratt med meg. Jeg avslutter nok dette året med å høre på Cuff It av Beyonce, fordi den er i mine øyne perfekt for i kveld. Men det er Sabrina Carpenter sitt album: "emails i can't send" som har regjert dette musikkåret for meg. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt på albumet i år, men det er mange. Samtidig synes jeg kanskje at jeg ikke har hørt på så mye musikk i år. Føles ut som om jeg kun har hørt på musikk 1/3 av året når jeg tenker på det. Jeg er vant til å høre på musikk hver dag på vei til jobb, men jeg kan ikke huske at det har vært noe jeg har gjort i år. Jeg har eksperimentert mye med mat i år, og det har jo vært i tråd med at jeg har ønsket å spise litt sunnere. Vet ikke helt om jeg har vært suksessfull i akkurat det, men det jeg kan si er at jeg har blitt veldig glad i matlaging. Har latt meg inspirere av gode matopplevelser og Pinterest. Matlaging er absolutt en skill jeg skal prøve å bli bedre i til neste år. Ellers har jeg fulgt Caroline Girvan sitt treningsprogram i hele år med et lite opphold rundt sommertider. Jeg er så fornøyd med at jeg bestemte meg for å følge akkurat henne. Jeg føler meg så mye sterkere, og jeg har et helt annet bilde i hodet mitt av hva jeg ønsker å oppnå med kroppen. Tror ikke jeg er den "fitteste" jeg noensinne har vært, men det føles litt ut som det. Og det tror jeg har noe med at fysikken og den mentale helsen er på et ganske godt sted. Jeg har økonomisk sikkerhet og lever komfortabelt. Ja, livet er ikke bare fryd og gammen. Har mye som jeg kunne tenkt meg å forandre, men alt i alt har jeg det veldig bra! Har nådd mine økonomiske mål for i år, og jeg gleder meg veldig til neste år. Jeg har ordnet den nye notatboken min med mine mål for neste år. Så nå føler jeg meg veldig klar! Det blir nok både oppturer og nedturer til neste år, men jeg har veldig stor tro på at jeg stiller sterkt likevel. Og med en så fin dag som jeg har hatt i dag, klarer jeg ikke å være annet enn optimistisk til året jeg fyller tredve. Godt nyttår, nå skal jeg lytte til Beyonce
lørdag 31. desember 2022
I wanna go higher, can I sit on top of you? I wanna go where nobody's been
Etiketter:
covid,
cuff it by beyonce,
exercise,
family,
food,
friendship,
life,
mental health,
music talk,
my health,
new years eve,
norsk,
personal finances,
travel
torsdag 29. desember 2022
do you believe what doesn’t last forever don’t mean anything
Jeg klarer ikke helt å skjønne at julen liksom er over. Nyttår gjenstår, og det er jo teknisk sett romjul nå. Men når man jobber som vanlig uavhengig helligdager, så føles alt ut som en helt vanlig dag. Desember har genuint flydd forbi meg. Jeg har følt veldig på at jeg har hatt mye å gjøre, men lite tid. Og det er til tross for at jeg egentlig var ferdig med alle julegaver i november. Det har blitt mye overtid fordi det er så mye sykdom for tiden, og da har jeg naturligvis fått ennå mindre tid. Jeg fikk ikke tid til en siste treningsøkt før jeg reiste avgårde til Lynx og co, men det gikk likevel greit. Turen dit var interessant. Togturene var fine, men vi måtte ta to busser. Den første bussen kjørte en gjeng (inkludert oss) som skulle til samme sted, og ikke ante hvilket busstopp vi skulle av på. Det var en sånn lokalbuss, så den kjørte igjennom ganske mange småsteder. På et punkt føltes det ut som om vi var helt ute på en bitte liten plass. Men så kom vi oss omsider fram. Vestlandet er alltid varmere enn Østlandet på vinteren, så jeg hadde bare på meg den tynne kåpen min. Men siden det er mildere, er det også en større tendens til snøfall. Så det snødde ganske mye på turen. Det var deilig å komme frem og få i oss middag. Det ble en litt sen kveld med brettspill før vi la oss. Sov ganske godt fordi jeg var helt utslitt. Det har vært veldig hyggelig å være sammen med hele familien. Har vært mange klemmer med tantebarna og kvalitetstid med søsknene. Vi har også et ganske godt forhold til Grepper sin familie. Vi pleier å samles for middag/dessert når alle er på samme plass. Første juledag var en middag med Grepper sine foreldre, og det var ganske hyggelig. Dessverre var det en del forkjølede mennesker under julefeiringen, men jeg føler meg heldigvis ok i den forstand. Jeg kom hjem nokså sent på mandag, og tirsdag var første dag tilbake på jobb. Det ble en ganske tung vakt. I går gikk jeg overtid, og i dag har jeg endelig en fridag. I natt sov jeg i ti timer, noe som alltid er et tegn på at kroppen har vært veldig sliten. Jeg lurte på om jeg skulle dra innom polet i dag for å kjøpe en flaske vin til nyttårsaften. Men jeg orker ikke dette fæle været. Så jeg tror jeg får holde meg til gin til nyttårsaften. Det er først i dag at jeg har gått igjennom mål for denne uken, og det er ganske mye jeg har på min to-do liste. Så jeg bør kanskje bruke dagen min på å ordne noen av tingene på listen min. Skal i hvert fall prøve meg på første treningsøkt siden starten av forrige uke. Føles ut som evigheter siden jeg sist trente, og jeg er litt spent på dagens form. Nå må jeg ordne meg litt å spise først fordi jeg føler meg ganske tom for energi akkurat nå.
tirsdag 20. desember 2022
I know there is hope in these waters, but I can't bring myself to swim
Døgnrytmen min er helt fucked. I natt la jeg meg kvart på fire, og jeg lå klar til å sovne klokken 23 liksom. Sannsynligvis vil døgnrytmen være ødelagt i over en uke før den normaliserer seg igjen. Så jeg gruer meg veldig til dagvakt på torsdag, for jeg kommer helt sikker til å sove svært lite. Huden min er irritert over livsstilen som nattevakter medbringer, og øyeposene føles ut som om de har vokst. Så nå føler jeg meg nødt til å finne meg en øyekrem. Føler meg litt som Selma i filmen 37 og et halvt da hun skal kjøpe seg en krem. For øyekremer er dyre. Men altså, jeg har tenkt på det i over lengre tid at jeg skal begynne med øyekrem igjen. Har hatt en pause fra å bruke øyekrem i kanskje tre år nå. Delvis fordi jeg prøvde en øyekrem og hadde en reaksjon på den. Også hadde jeg jo denne periorale dermatitten min som jeg også tror skyldes en reaksjon på et hudprodukt. Så jeg har vært ganske forsiktig med å prøve meg på nye ting de siste årene. Men nå har jeg visst lyst til å utforske nye produkter igjen. I dag hadde jeg egentlig lyst til å dra på butikken for å handle, men jeg mistet absolutt motivasjonen da jeg stod opp såpass sent. Har også begynt å grue meg noe for avreise på fredag. Det blir en ordentlig lang dag, og vi må gjøre et uforventet bussbytte. Så det blir spennende å se når vi faktisk er fremme. Paps reiste i dag, og skal vel være på plass nå dersom det ikke var mange forsinkelser. Monchita kommer innom for å droppe av julegaver og hente julegaver. Har bestemt oss for å unngå å dra med oss så mange gaver som mulig. I går prøvde jeg å pakke koffert med julegaver, og det ble ganske trangt. Jeg har riktignok bestemt meg for å kun ha med håndbagasjen min, for jeg orker ikke å drasse med meg den store kofferten min i snø. Da må du gi meg en koffert med større hjul og som passer mer til terreng altså. Men det betyr jo også at jeg faktisk kun har plass til to gaver i kofferten. Men jeg får også plass til klær i kofferten. De to pakkene jeg ikke får plass til får gå i sekken og i pose. Men dette betyr at det egentlig ikke blir gaver for meg å åpne på selve juleaften, men heller når jeg kommer hjem igjen. Det blir litt morsomt, en forlengelse av julen kanskje. I går fikk jeg endelig satt meg ned og sett litt på film. Så jeg så på den nye troll-filmen på Netflix. Den var slettes ikke plettfri, men jeg syntes likevel at det var en artig film. Hadde også tenkt til å se på Bridget Jones på telefonen min siden jeg ikke fikk sove, men Apple TV-appen min vil ikke la meg laste ned innholdet på noen av filmene jeg har kjøpt. Så det er veldig frustrerende! Nå skal jeg ordne meg noe mat og se om jeg klarer å finne motivasjon til trening i kveld. I morgen er det på'en igjen på jobb.
Etiketter:
christmas,
easy on me by adele,
movies,
norsk,
skin,
sleeping habits,
travel,
work
onsdag 14. desember 2022
when you said your last goodbye, I died a little bit inside
Det har vært og blir en travel arbeidsuke. Tror jeg ender opp med over femti timer, hvilket aldri er optimalt for meg. Men jeg pleier å tenke på det sånn at vi alle må være med å dra på lasset for at ting skal gå opp. Jeg hadde langfri forrige uke, så denne uken har jeg tatt på meg å jobbe mer ekstra enn jeg vanligvis ville ha gjort. Jeg må ha vært passe sliten for jeg sov i over ti timer i natt. Så da jeg ble ringt og spurt om jeg kunne komme på jobb i dag, sa jeg nei. Takket heller ja til å jobbe i morgen. Det ødelegger selvfølgelig litt hvordan jeg hadde planlagt at denne uken skulle gå. For å få inn mine to treningsøkter skal jeg derfor gjøre en økt i dag fremfor i morgen. Prøver alltid å ha minst èn hviledag i mellom treningsøkter, men i går hadde jeg en økt med fokus på ben (kjenner det veldig godt i dag) og i dag er det en økt med fokus på armer som står på agendaen. Jeg skulle også gjort mesteparten av min meal prep i dag, men jeg tror jeg skal vente med den siste retten til fredag. Det vil liksom ta for lang tid for meg i dag. Jeg må jo rekke å ta meg en dusj og legge meg til en grei tid. Egentlig ønsket jeg meg tid til å slappe av og se en film i løpet av fridagene mine. Hadde også lyst til å stoppe innom butikken for flere lussekatter. Skulle også pakke ferdig den siste julegaven. Men det er faktisk jul neste uke, og da har jeg litt tid til å sitte og se på filmer og slappe av. Nå skal jeg tre på meg treningstøyet og komme i gang før det blir for sent!
Etiketter:
all i want by kodaline,
exercise,
life,
meal prep,
norsk,
sleeping habits,
work
søndag 11. desember 2022
You only text me when you're drunk. Well, I guess that's the only time you're ever willing to love
Det ble ingen film på meg i går. I stedet ryddet- og organiserte jeg hobbyboksen min. Fikk organisert malerutstyret mitt på egen plass, også gikk jeg igjennom alle kortene mine. Så da bestemte jeg meg naturligvis for å skrive brev. Så da ble det skrevet tre brev som skal sendes i nærmeste tid. Tror faktisk det hadde vært gøy å begynne å sende julekort til folk. Jeg er fortsatt veldig glad i å sende og motta brev, og det tror jeg at jeg alltid vil være. Jeg begynte også å jobbe med målene mine for neste år selv om jeg skrev at jeg skulle vente med det. Begynte med en brainstorm, også ble jeg bare sittende og skrive over lenger tid. Jeg skal nok redigere det jeg har skrevet og få skrevet det i den nye notatboken for nyåret. Kjenner jeg gleder meg skikkelig, og det føles ut som et godt tegn på at rutinene mine kanskje faller litt mer på plass. Jeg ble nemlig ganske demotivert av den nåværende notatboken min fordi jeg eksperimenterte litt med formatet og ikke ble fornøyd. Tror jeg har funnet ut av hva jeg foretrekker nå, så det er fint! Sengetøyet er skiftet og jeg er noenlunde klar for en ny uke. I natt sovnet jeg klokken ett, så det er det jeg håper på til natten nå. Eller hvis jeg sovner tidligere, er det jo fantastisk. Jeg har nemlig dagvakt i morgen, og jeg må innrømme at tanken på det er nesten litt smertefull. Det er altså to uker siden jeg hadde en ordentlig dagvakt. Jeg hadde egentlig planer om å utføre en treningsøkt i dag, men nå føler jeg ikke helt for det. Har allerede gjort to økter denne uken, og det er egentlig det som har vært målet mitt den siste tiden. Gjør tre økter per uke dersom jeg har overskudd og er motivert til det. Akkurat nå kjenner jeg at motivasjonen ikke er helt her. Det har kanskje noe med at jeg vet at økten blir hard fordi det er benfokus. Kanskje jeg bare skal slappe av resten av fridagen min og ta meg en dusj nå?
Etiketter:
cleaning,
it's over by cat burns,
norsk,
sleeping habits,
work,
writing
lørdag 10. desember 2022
I need some substance in my life. Something real, something that feels true
I går samlet mesteparten av kilo-gjengen seg igjen for et julebord. Tror ikke vi har hatt noe ordentlig julebord på et par år nå? Det var ordentlig hyggelig, spesielt siden jeg ikke har sett jentene på lenge. Det er rart fordi at det ofte går ganske lang tid mellom de gangene jeg ser jentene, men det føles likevel litt ut som om vi er studenter. Sugar snakket om året vi startet på bachelorutdanningen vår på, og jeg innså at det er ti år siden jeg møtte min belieber friend. Som sagt føles det tidvis ut som om vi er de studentene vi var da vi først møttes. Samtidig er det helt klart for meg at vi er blitt en voksen gjeng. Det var kanskje ekstra klart da vi satt og diskuterte ny teknologi som om vi var 60 år hele gjengen. Noe av det jeg mest ser frem til den dagen jeg får eie egen bolig er å invitere jentene til å bare henge. Spise mat og drikke vin eller brus og bare snakke. Jeg stod opp sent i går, men jeg klarte å komme meg igjennom en treningsøkt og en dusj før jeg måtte dra. Døgnrytmen er fortsatt ikke i orden, og om en ukes tid er det jo tilbake til nattevakter. Jeg la meg halv to i natt, så det er litt bedre enn forrige natt. Men i det minste føler jeg at jeg har vært nokså produktiv i dag. Jeg har fått gått igjennom resten av skuffene mine og gjort en declutter. Har også ryddet og støvsugd soverommet. Gjenstår bare å skifte sengetøy, men det skal gjøres i morgen. Har så vidt begynt på neste ukes mål, men jeg var litt usikker på hva jeg skulle skrive ned. Det er lønning neste uke, så jeg skal vanligvis overføre til sparing. Men lønnsslippen min for måneden er feil, så jeg lurer på om jeg må vente til den er i orden igjen. Jeg har litt lyst til å begynne på å skrive ned mål for neste år, gjøre en oppsummering av dette året. Lage en vision board for neste år. Men jeg tror det ennå er litt prematurt, så jeg skal gjøre det rett før nyttår tror jeg. Nå skal jeg fortsette litt med småryddingen min. Skal se litt igjennom noen dokumenter for å se om det er noe mer jeg kan bli kvitt eller rydde opp i. Ellers er det lørdag, så kanskje jeg skal sette meg ned for å se på en film og kose meg med sjokolade!
torsdag 8. desember 2022
Keep me in the warmth of your love when you depart. Keep me safe, safe and sound
Vi bestilte Burger King på jobb, og etter måltidet var alle skikkelig døsige. Ble akutt trøtt, og motivasjonen til å jobbe dalte. Men det var heldigvis bare et par timer igjen av vakten, så det gikk fint. Men det føltes ut som det klareste beviset på at fast food ikke er bra for kroppen. Blir i hvert fall lenge til neste gang jeg spiser noe Burger King igjen. Ellers møtte jeg flere tidligere kolleger på vakten, og hadde en catch-up med de. Det var superhyggelig! Jeg har slitt litt med å snu døgnet tilbake igjen etter nettene mine forrige uke. Men nå tror jeg det begynner å komme seg. Sovnet halv to forrige natt, og det er mye tidligere enn jeg har gjort de siste nettene. Ellers har det plutselig blitt veldig kaldt, men jeg går likevel med den tynne ullkåpen min. Den holder varmen nok i den begrensede tiden jeg oppholder meg ute. Jeg måtte bestille meg ny lue fordi mamsen har pakket bort både luene mine og mine elskede selbuvotter. Og verken av oss klarer å finne de, så jeg har vært ganske trist på grunn av det. Luene kan enkelt erstattes, men selbuvottene var en gave fra Volla. Hun strikket et par til meg og Monchita for mer enn ti år siden. Så de hadde veldig stor sentimental verdi. Forhåpentligvis dukker de opp etter hvert. Jeg skal få en lue strikket av Lynx til jul, så det gleder jeg meg til! I går måtte jeg ordne en siste julegave fordi gaveplanen min til Volla og Mog endret seg. Viste seg nemlig at foreldrene mine ville kjøpe det samme, så da lot jeg heller de gjøre det. Så nå må jeg bare finne ut av hvordan jeg skal få med meg gaven til Lynx og co uten at den blir ødelagt. Den er nemlig knuselig. I dag dro jeg på kjøpesenteret for å bytte og returnere et par greier. Skulle også kjøpe et par husholdningsting som stod på handlelisten. Øverst på ønskelisten min stod: lussekatt. Så jeg gikk innom Meny for å finne meg lussekatt, og jeg må si at det egentlig er overraskende hvor godt jeg synes det er. Det ble dessert etter en sen lunsj. Jeg kjøpte en ny notatbok for nyåret i går, også begynte jeg egentlig å rydde ut av skuffen min hvor jeg har alle notatbøkene mine. Men jeg skulle trene i går og hadde litt dårlig tid. Det var første gang jeg prøvde en EMOM-økt, og jeg må si at jeg virkelig ble satt på plass. Min kardiovaskulære helse har blitt bedre siden jeg ble mer konsistent med treningen i år, men jeg har definitivt ikke god kondis uansett. Poenget mitt var egentlig at jeg omsider tok meg tid til å rydde i skuffen nå. Føltes veldig bra ut, og jeg vet at det venter mer decluttering på meg før nyåret starter. Ja, jeg har kommet i den stemningen om at jeg skal begynne å rydde klart for et nytt år. Nå er planen å gjøre litt meal prepping. Menyen for uken er ovnsbakt laks med potetmos, gnocchi med sopp og taco. Hadde egentlig pasta alfredo på planen også, men tror det blir litt mye med to pastaretter. Jeg har allerede laget og spist opp ovnsbakt laks for uken. I kveld skal jeg forberede taco og gnocchi. Sistnevnte blir middag for i kveld.
lørdag 3. desember 2022
Burning in a hopeless dream. Hold me when you go to sleep, keep me safe
Herregud. Jeg hadde forventet at Black Panther: Wakanda Forever skulle være trist, men at jeg skulle grine så mye som gjorde ble en overraskelse. Nå er jeg premenstrual, men jeg tror også at filmen bare er veldig god på å hedre Chadwick Boseman. Jeg er ikke en Marvel fan, men jeg er ikke anti heller. Superheltfilmer er bare ikke helt min sjanger, og jeg har forsøkt å se på noen av de nye Marvel filmene noen ganger. Men jeg klikker meg ofte ut av filmene. Men jeg husker at jeg så Black Panther sittende i sofaen hos Oyster sin familie. Og jeg husker at jeg ble overrasket over hvor mye jeg likte filmen. Hovedgrunnen til at jeg bestemte meg å se oppfølgeren var faktisk teaseren som ble utgitt. Med en mash-up av No Woman No Cry av Bob Marley og Alright av Kendrick Lamar, så forelsket jeg meg i teaseren. Så jeg dro med meg Monchita på kino (hun ville være med altså). Jeg begynte filmen med litt grining, og avsluttet filmen med mye grining. Full circle. Det er rart fordi jeg gråt mest da rulleteksten begynte. Men jeg elsker musikk og mener at et soundtrack kan bidra til å endre filmopplevelsen. Så det å sitte og høre på Lift Me Up av Rihanna ble litt mye for meg. Vi dro på kino på et veldig tidlig tidspunkt fordi Monchita hadde planer på kvelden, så de eneste som egentlig var tilstede var barn. Så jeg fikk et par blikk da lyset skrudde seg på og jeg fortsatt satt og gråt. Etter å ha tørket tårene mine på toalettet, dro vi til Egon for en sen lunsj. Vi valgte merkelig nok begge en salat uten at vi hadde snakket om det med hverandre. Nå har det gått mange timer siden jeg så filmen, men jeg griner fortsatt innimellom. Jeg har endelig satt opp juletreet, men jeg har ikke pyntet det. Blir morgendagens oppgave. Siden det ikke blir julefeiring i dette huset, valgte jeg å kun bruke to deler av det falske juletreet. Så nå er det et lite tre. Valgte også de to øverste delene på treet fremfor de to nederste delene som jeg gjorde i fjor. Det betyr at årets tre er tynnere også. Kan hende jeg angrer på det i morgen når jeg skal prøve å finne plass til julekulene. Men kanskje jeg faktisk skal ha et litt annerledes tre i år? Ellers kan jeg melde om noen fine nattevakter. Den ene vakten var travel og vi fikk en ustabil pasient, men jeg følte likevel at vi hadde ting under kontroll. Kjenner at når jeg ser mine yngre og nyere kolleger, så er jeg veldig takknemlig for min egen erfaring og tro på meg selv. Husker godt hvor hardt det er når man er nyutdannet og man tviler på egen evne og lurer på om man har gjort alt man kan. Det har blitt desember og jeg har begynt å følge med på Markus Neby's julekalender. Den er veldig artig! Lurte på om jeg skull rekke en treningsøkt i dag, men jeg tror det får bli morgendagens agenda. Jeg skal heller prioritere å gå igjennom forbruket mitt for november i kveld.
Etiketter:
exercise,
family,
lift me up by rihanna,
movies,
norsk,
television,
work
onsdag 30. november 2022
I never wrote the letter that I swore I’d send
Det har vært en litt utfordrende arbeidshelg, men med gode kolleger og planlegging har det gått fint likevel. Mandag er alltid travelt, men jeg følte meg merkelig nok optimistisk. Også ble det ganske mye travelt enn jeg hadde håpet på. Overlegen jeg jobbet med kom faktisk og takket meg for dagen, og jeg var helt blåst i hodet. Hadde ikke spist lunsj og gikk overtid. Så jeg ringte paps og hørte om han kunne hente meg, for jeg var egentlig helt utslått. Hadde egentlig planer om å dra for å handle og å hente pakke. Men det ble rett hjem for å få i meg mat. Deretter tok jeg faktisk bussen til kjøpesenteret for å finne siste julegaver, handle mat og hente pakke. Paps hentet meg og vi dro videre til et annet kjøpesenter slik at jeg fikk hentet den ene julegaven. Jeg var også på utkikk etter klementiner. Gikk innom Kiwi og det var kanskje sju klementiner igjen. Jeg og paps gikk rundt på flere butikker, og det var egentlig litt koselig. Jeg var overtrøtt og oversliten men kjente på litt ekstra energi. Natt til tirsdag sov jeg ganske tungt i ti timer, så det sier ganske mye for hvor sliten jeg var. Jeg hadde mye på planen i går, men fikk ikke gjort alt. Jeg dro på kjøpesenteret igjen for å returnere to pakker, derav Hoka-skoene som jeg hadde så stort håp om. Hun som stod i kassen spurte om jeg skulle returnere de, eller om jeg ville bytte til noe annet. Og jeg sa at jeg hadde håpet på vintersko som kjentes ut som Hoka Clifton sko. Hun lo litt, og sa at det hadde de dessverre ikke. Jeg gikk innom et par andre butikker og prøvde på vintersko, men jeg begynner å innse at drømmen ikke kommer til å bli oppfylt. Må nok belage meg på å kjøpe boots og heller prøve å finne noen komfortable såler. Jeg kom meg tilslutt hjem og var egentlig litt sulten. Men jeg begynte først på innpakking av de siste julegavene. Jeg er skikkelig fornøyd med Secret Santa gaven min (til jobb), og forhåpentligvis er ikke skriften min for åpenbar. Jeg spiste omsider sen lunsj/tidlig middag, og deretter begynte jeg å preppe ca. 2kg med søtpotet. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å lage søtpotetmos og ovnsbakt søtpotet denne uken. Så jeg gjorde det i går. Etter jeg endelig var ferdig fikk jeg gjennomført en treningsøkt som var ganske hard, men som var bygget opp med 1 minutts arbeidstid og 20 sek pause. Det er det jeg foretrekker, fordi jeg både føler at jeg får nok tid til å gjennomføre øvelsene men også til pausen. I dag skal jeg på nattevakt, så jeg prøvde mitt beste på å sove så lenge som mulig. Jeg skal ordne en ny timeplan og ta meg en dusj. Ellers har jeg kun avslapping på agendaen. Julepynten har ikke kommet opp til tross for at vi nærmer oss andre advent, men jeg jobbet forrige helg. Så pynten kommer nok ikke opp før til helgen.
torsdag 24. november 2022
It could all be for the best in the end, but for now it feels like losing my best friend
Jeg så disse bursdagskortene på Europris da jeg var på besøk hos Lynx og co. Ventet til jeg kom hjem og dro til min lokale Europris for å kjøpe kort. De var tenkt som bursdagskort til Lynx og Volla som har hatt bursdag den siste tiden. Men jeg har aldri kommet meg så langt at jeg faktisk har skrevet i kortene og fått sendt de. Og nå er det blitt så lang tid siden bursdagene deres, at det ikke gir helt mening for meg å sende de i nærmeste tid. Men da blir det kanskje hyggelig med et kort i postkassen når de ikke forventer det. Men poenget mitt er jo egentlig; hvor komisk er ikke kortet? Jeg hadde i utgangspunktet forventet en travel kveldsvakt i går, men det gikk ganske fint. Ja, det var litt mer å gjøre enn mine forrige kveldsvakter. Men det gikk likevel veldig fint! Jeg holdt den siste presentasjonen min før jobb i går, og det var deilig å endelig bli ferdig med det. Ellers skulle jeg egentlig ha sittet igjen etter jobb i går for å se over fremtidig turnus. Men det glemte jeg selvfølgelig! I dag har jeg fri før arbeidshelgen begynner. Jeg la meg veldig sent i går og stod naturligvis opp veldig sent. Men hittil har jeg bestilt meg noen Hoka fjellsko. Jeg håper at de kan fungere som vintersko. Planen var egentlig å kjøpe et nytt par arbeidssko i år, men i stedet har jeg kjøpt to par Hoka-sko til fritidsbruk. Tingen er at mine vanlige vintersko ikke har særlig demping. Og det føles litt ut som tortur for føttene mine å bruke de etter en vakt på jobb. Nå som snøen faktisk har kommet, tilsynelatende for å bli, kan jeg ikke lenger bruke joggeskoene mine. Så ja, jeg har store håp for fjellskoene, men jeg er ganske pessimistisk. Har liksom allerede tenkt at jeg sannsynligvis må returnere de. Nå skal jeg utnytte tilbudene og bestille en rekke "staples" som body butter, sminkefjerner, håndkrem, etc. Har ikke gått igjennom forbruket mitt for måneden hittil, men jeg vet at det blir et høyt forbruk. Bestilte meg hjem mer treningstøy i går, om jeg ikke husker feil. Nå skal det sies at jeg også har gjort unna de fleste julegaver denne uken. Men likevel, jeg er glad for at jeg faktisk har budsjettert for julegaver. Kanskje jeg skal begynne å sette av budsjett til Black Friday tilbud i seg selv? Kunne vært lurt. Ellers hadde jeg egentlig lyst til å dra innom matbutikken i dag fordi det er tilbud på sopp. Men jeg tror jeg får la det være. I stedet blir jeg hjemme for å lage mat og ta en treningsøkt.
Etiketter:
birthday,
birthday cards,
christmas,
exercise,
food,
norsk,
shoes,
shopping,
when you think of me by jp saxe,
work
tirsdag 22. november 2022
I make-believe that you are here. It's the only way that I see clear
I dag skulle jeg hente julegaven til mine foreldre, men jeg måtte få med paps for å hjelpe meg å frakte gaven. Så jeg bad han om å gå på en annen butikk mens jeg hentet pakken. Trodde kanskje at pakken var stor, men ikke så stor som den faktisk var. Spurte damen i kassen om hun hadde en stor nok pose til å dekke den, men det hadde hun ikke. Det hun hadde var en gavedisk. Så der stod jeg og prøvde å dekke pakken så godt jeg klarte med den tiden jeg hadde. Det ble ikke akkurat noe vakkert, men jeg fikk dekket pakken akkurat slik at paps ikke kunne se hva det var. Jeg leverte boken min, dro hjem og drakk litt rett-i-koppen suppe med soppsmak. Det var faktisk snø på bakken, og dog jeg hadde tatt på meg Hoka joggeskoene mine i utgangspunktet, visste jeg at jeg måtte skifte til vintersko da jeg kom hjem igjen. Så det var akkurat det jeg endte opp med å gjøre. Jeg dro til byen fordi jeg har vært på utkikk etter en spesifikk velourkjole som er utsolgt på nettet. Kjøpte meg en velourkjole i fjor, men jeg prøvde den nylig på. Og den var ganske ubehagelig på fordi at den ble for stram. Så jeg gav den bort til Lynx. Så jeg følte at garderoben manglet en velourkjole til denne årstiden. Føltes ut som om jeg gikk igjennom absolutt hele butikken i håp om å finne kjolen. Spurte tilslutt en ansatt, som sa at jeg måtte en etasje ned. Og i det jeg står i rulletrappen på veien ned får jeg øye på den. Det var akkurat en kjole igjen i min størrelse, og den ble selvfølgelig med meg hjem. Siden det er juletider og julebordsesong, er det mye kjoler i butikk. Så i dag har jeg prøvd ganske mange kjoler. Det skal riktignok sies at jeg alltid foretrekker bukse/skjørt fremfor kjole. Eneste unntaket er denne årstiden. Jeg prøver jo likevel å bli litt mer kjole-person, men vet ikke hvor suksessfull jeg er med det. Kjolen jeg kjøpte er svart, men jeg prøvde også en lilla kjole som jeg ble ganske forelsket i. Men den er den typen kjole som du kun bruker et par ganger fordi den er såpass "loud". Kommer nok likevel til å drømme om kjolen. Om jeg noengang skulle fått skikkelig julestemning, skulle det vært da jeg gikk ut av COS og snøen dalte ned med julelysene i bakgrunnen. Jeg gikk igjennom julemarkedet, og jeg må si at jeg ble litt imponert over nye boder. Det var fristende å unne meg litt "dirty fries" eller churros, men jeg var på vei til å rekke toget. Og jeg hater lukten av frityrstekte ting på offentlig transport. For å være ærlig så misliker jeg bare lukten av frityrsteking, selv om maten er veldig god. Da jeg gikk av toget var det egentlig middagstid for meg, men jeg hadde fortsatt ærender igjen på listen min. Så jeg gikk innom kjøpesenteret og fikk ordnet det jeg trengte. Hentet en pakke på posten, også var jeg på vei hjem. I dag var dagen for gnocchi. Jeg satt faktisk å meal preppet i går kveld: kuttet opp sopp og kyllingfilet. Så det gikk veldig raskt i dag. Begynte med å koke tørket gnocchi. Deretter stekte jeg kylling, bacon og sopp. Jeg kombinerte alt, og selv om oppskriften ikke ba om det, brukte jeg litt matfløte. Fikk også endelig brukt opp parmesanen jeg hadde i kjøleskapet. Det var godt med gnocchi, men ingenting slår hjemmelaget gnocchi servert i Italia. Jeg er uansett veldig fornøyd med at jeg endelig fikk laget gnocchi! Så på julefilmen til Ferrell og Reynolds mens jeg spiste. Jeg må innrømme at jeg falt litt ut på starten. Men jeg er glad for at jeg fortsatte å se på filmen. Selv om det er en musikal, synes jeg at de ikke har gått overboard med sanger. Samtidig tror jeg dette var en film jeg kun ser en gang i livet. Altså ikke en klassiker i mine øyne. Gårsdagens treningsøkt var faktisk hardere enn jeg hadde sett for meg, og det var fordi den var HIIT-basert. Kondisjonen min er ikke akkurat på topp, så jeg måtte ta ganske mange pauser for at jeg skulle kunne gjennomføre hele økten. Skulle kanskje tro at jeg sov som en stein i natt, men det gjorde jeg ikke. I morgen er det jobb igjen, så nå er jeg ferdig med langfri.
mandag 21. november 2022
I don't wanna leave you lonely, but I've run out of love this time
Jeg har den siste tiden tenkt på at jeg burde starte med julegaver. Hadde liksom ikke tenkt så mye på å lage en liste. Men så sendte jeg ut en melding til søsknene. Forrige uke ordnet jeg ca. halvparten av gavene. Også kjøpte jeg pakkepapir. Sopptema på pakkepapir sier kanskje ikke "jul", men det var så bedårende at jeg måtte kjøpe det. Jeg møtte en kollega som veldig klart var på juleshopping. Nå er det slik at jeg skal feire jul hos Lynx og co i år. Så det er en begrensning på hvor mye jeg kan ha med meg i koffert og sekk. Så mange av gavene skal faktisk Lynx ordne for meg, slik at jeg slipper å lempe med meg alt bort dit. Jeg mangler vel egentlig bare ordentlig gave til Lynx og Grepper. Ellers gjenstår det sånne smågaver jeg skal ordne. På lønningspilsen spurte jeg kollegene mine om de syntes det var for tidlig å høre på julemusikk, og alle svarte ja. Jeg har vel egentlig allerede begynt. Men jeg vet nå at jeg ikke får julestemning uavhengig av når jeg starter å høre på julemusikk/se på julefilmer/gjøre juleaktiviteter. Så det har ingenting å si for meg. I dag innså jeg at julemusikalen til Will Ferell og Ryan Reynolds er ute. Får se på den i morgen eller kanskje torsdag. I går begynte jeg omsider å lese People We Meet on Vacation av Emily Henry etter at jeg hadde spilt litt mer på matlagingsspillet. Jeg har kommet meg på et level som er såpass høyt at jeg ikke kommer meg videre. Jeg er helt oppriktig takknemlig for det, for jeg ville definitivt ha kastet bort mange timer på spillet. Nå kan jeg egentlig bare slette appen. Uansett, boken! Jeg begynte å lese klokken ti. Tok en pause klokken elleve for å pusse tennene og gjøre meg klar til sengs, også leste jeg boken til klokken var ett. Jeg var halvveis igjennom boken, og jeg lurte litt på om jeg bare skulle fortsette å lese. For flere år tilbake ville jeg trolig ha gjort det. Har jo faktisk døgnet flere ganger for å lese ferdig en bok. Men jeg tenkte at jeg ville prøve å starte dagen litt tidlig, og derfor legge meg tidlig. Det var en bortkastet tanke da jeg ikke klarte å sovne før etter klokken tre. Boken er sånn at du kan lese baksiden og vite akkurat hva som kommer til å skje, men likevel lese igjennom boken på et par timer. Hadde vært fantastisk å lese på en solseng. Jeg trodde ikke at jeg skulle grine, selv om det var flere øyeblikk i boken hvor jeg følte meg ekstra emosjonell. Men så kom slutten også plutselig begynte tårene å falle. Måten boken er skrevet på minner meg kanskje litt mer som filmmanus. Jeg kan virkelig se for meg den filmatisert, og selv om det ikke er en sånn livsendrende bok, så anbefaler jeg den. Motivasjonen min til å gjøre ting har tydeligvis forsvunnet. Det blir ikke laget gnocchi i dag for å si det sånn. Men jeg er i det minste fast bestemt på treningsøkt. Det betyr ikke at jeg ikke gruer meg da, for jeg vet at det blir en tøff økt. Men nå begynner jeg å nærme meg slutten av Epic Endgame treningsprogrammet til Caroline Girvan. Det gjenstår ti økter, og teoretisk sett skal jeg klare å bli ferdig med det innen året er ferdig. Men jeg tviler på at jeg er flink nok til å gjennomføre to økter hver uke fast. Også har jeg ikke lyst til å pushe meg for mye i redsel for at all treningsmotivasjon skal forsvinne igjen.
søndag 20. november 2022
On my tip-toes. But I still couldn't reach your ego
Jeg har langfri, og det kjennes nødvendig ut. Denne uken har gått litt sånn opp og ned. Jeg hadde to skikkelig fine vakter, også en som var skikkelig dritt. Og det er selvfølgelig sistnevnte jeg husker mest. Samtidig har jeg klart å gjøre tre treningsøkter denne uken, hvilket jeg bare klarer når jeg er ekstra flink. Fredag var jeg på lønningspils med kollegene, og det var veldig hyggelig. Det var første gang jeg fikk vært med fordi jeg som regel er bortreist eller jobber kveldsvakt når de blir arrangert. I dag så jeg på en komedie-skit om fulle jenter, og ja, hvordan går det an at alle blir så stereotypiske når man er full? Jeg startet kvelden med en pils fordi jeg tydeligvis etter Italia liker øl igjen. Tenkte kanskje at jeg bare skulle ta to-tre drinker før jeg reiste hjemover. Men det var såpass artig og så god stemning at jeg ble lenger. Det fine med å dra på bar/utested tidlig er at man får sitteplasser. Plutselig ble det sent nok til at lokalet begynte å fylle seg på. DJ'en kom og begynte sitt sett. Det ble sittedans, latterlige samtaler og ei full jente som de andre antok kjente meg fordi hun klemte meg bakfra og satte seg ved meg. Siden vi hadde startet relativt tidlig, var jeg ganske ferdig innen midnatt. Så det passet meg utmerket å dra hjem på det tidspunktet. Kjente selvfølgelig at det hadde blitt litt tett med alkoholen den siste tiden før jeg dro, så det gikk litt rundt. Men kulden gjorde susen inntil jeg kom hjem. I går brukte jeg dagen på å være bakfull, men det gikk overraskende fint. Problemet med dagen derpå er at det føles ut som om dagen blir bortkastet. Jeg så på Lindsey Lohan sin seneste julefilm på Netflix. Jeg hadde sett for meg at den skulle være dårlig, men ikke så dårlig som den var. Har ingenting i mot klisjeer, men jeg ser heller på Lindsey Lohan i en film med bedre og smartere scene/screen writing. I dag hadde jeg lyst til å bruke dagen på å lese avbildet bok og lage gnocchi med kylling og bacon. I stedet lastet jeg ned et matlagingsspill og mistet flere timer til det. Seriøst; plutselig hadde det gått en time eller to. Så nå føler jeg at jeg har kastet bort denne dagen også. Men kanskje det var det jeg trengte i dag. I morgen har jeg planer om å trene igjen, også får jeg søren meg lage gnocchien. Jeg brukte i det minste tid på å skrive ned ukentlige mål i går. Jeg vet jeg har nevnt at jeg har mistet mange av mine faste rutiner den siste tiden, og det gjelder fortsatt. Får jobbe mer med det til nyåret, tror jeg. Det er søndag i dag og egentlig skulle jeg ha ryddet og vasket. Men det er ikke gjort. Gjorde heller ikke det forrige søndag, for da var jeg faktisk endelig på Munch museet med eks-kollegaen min og hennes venner. Det var egentlig en litt merkelig, spontan og koselig kveld. Jeg smakte på "ekte" ramen på restaurant for første gang, så det var jo en opplevelse. Nei, nå skal jeg faktisk begynne å lese boken.
Etiketter:
alcohol,
books,
food,
friendship,
movies,
norsk,
work,
wrong direction by hailee steinfeld
tirsdag 8. november 2022
independence comes with a price, when questioning your own advice
Jeg blir til stadig overrasket hvor komplekse vi mennesker er. Jeg leste omsider ferdig boken jeg startet på forrige måned. Den heter The Body Keeps The Score, og det er en bok som handler om traumer. Selv om den kategoriseres som fagstoff, så ble jeg ganske raskt slukt inn i boken. Mellom trist statistikk om traumer, så får du også innsyn i mange historier om pasienter med ulike traumatiske bakgrunner som likevel har funnet en måte på å bli bedre. Altså, det er ikke solskinnshistorier, og for de aller fleste handler dette om arbeid over flere år. Jeg ble overrasket over hvor interessant jeg fant de ulike "behandlingsmetodene" var. Boken anbefales! Neste bok jeg skal lese er fiksjon, og en kjærlighetshistorie. Så noe helt annet. I går var første dag tilbake på jobb etter sykdom, og det ble ganske slitsomt. Jeg fikk ganske mange oppgaver for en person. Altså, jeg fikk ansvar for det tre separate personer skal gjøre. Men jeg gjorde mitt beste, og jeg endte opp med overtid. Ble også igjen for å ordne PPT til morgendagens presentasjon. Etterpå dro jeg på butikken for å handle, så jeg var ikke hjemme før 19.30. Jeg hadde blant annet kjøpt en ny treningstights og pynt til juletreet. Fikk også levert The Body Keeps The Score på biblioteket. I dag stod jeg opp nokså sent selv om jeg våknet tidlig. Føltes litt ut som om jeg var bakfull. Men jeg har ordnet manuset til presentasjonen min og øvd på presentasjonen. Ellers har jeg støvsugd soverommet og sett ferdig sesongen av Bling Empire. Må innrømme at jeg ofte spoler i episodene fordi det blir for kleint innimellom. Nå må jeg ordne meg litt kveldsmat, også må jeg ta en dusj. Er jeg den eneste som synes at det å dusje til tider er en slitsom oppgave? Nope?
Etiketter:
books,
cleaning,
home to you by sigrid,
life,
norsk,
television,
work
fredag 4. november 2022
why are we strangers when our love is strong?
Jeg har dessverre vært syk den siste tiden, og jeg må si at det er noe av det mest irriterende jeg vet om. Brukte litt tid på å øve på presentasjonen jeg skal holde neste uke, men jeg måtte ta en pause for å hoste opp lungen(e) min(e). Jaja, la meg overdrive. Føles ut som en manflu, bare at ting er mer reelt liksom. Klarte ikke å stå uten å bli svimmel, og deretter kvalm. Nesten så jeg skulle vært skikkelig overberuset liksom. Sjanglet mens jeg gikk og var redd for å falle. Så jeg har vært stort sett sengeliggende. Den intense hodepinen er heldigvis borte for nå, men karusellen i hodet mitt kommer og går. Men siden jeg ikke klarte å stå uten å bli påvirket har jeg blitt sykemeldt. Dette har foregått i et par dager nå, men jeg er hakket bedre i dag, så jeg håper bare at jeg blir bedre og bedre. Ellers kan jeg melde at besøk av Lynx og eldste niesen var koselig. Må innrømme at jeg alltid blir veldig takknemlig for at jeg ikke har barn etter å ha vært rundt kids. Sorry mack, men jeg kjenner at tålmodigheten blir ordentlig testet. Eldste niesen er også yngstemann i sin søskenflokk, så hun er definitivt bortskjemt. Men når det er sagt, har vi hatt det ganske moro sammen. Vi hadde en bursdagsmiddag for Lynx på lørdagen, og jeg lagde kanelbollene. Jeg ble litt i tvil om jeg skulle gjøre det fordi mams bestemte seg for å lage en kake. Men siden jeg vet at 90% av hennes bakster ikke blir suksessfulle, så bestemte jeg meg for å bake. Jeg er veldig glad for det, fordi det ble skikkelig bra! Tror det kanskje er første gang jeg har laget boller på egenhånd. Men ja, jeg har allerede kjøpt mer gjær fordi jeg gjerne vil prøve meg igjen. Men nå som jeg er syk prøver jeg å unngå å lage noe som helst for å unngå spredning av bakterier. Jeg er fortsatt veldig motivert for trening, men jeg har ikke vært i form nok til å kunne gjennomføre det de siste dagene. Håper kanskje at jeg er bedre i morgen eller på søndag. Det hadde vært fint å kunne avslutte uken med en økt. Ellers har det faktisk blitt november, hvilket er helt sykt. Jeg skal gå igjennom forbruket mitt for oktober i morgen. Det har blitt bestemt at vi skal ta julefeiringen hos Lynx og co i år. Det blir koselig og full rulle på en gang. Det er litt usikkert om min kommende svigerinne får blitt med, men jeg håper jo det. Men nå må jeg faktisk virkelig begynne å tenke på julegaver. Jeg har allerede skrevet ned et par greier, men det er ganske lite. Jeg har begynt å glede meg til alle julefilmer som skal komme; Lindsay Lohan skal spille i en juleklisje, Ryan Reynolds og Will Ferrell spiller i en julemusikal. Føles ut som om jeg skal prøve å se alt av filmer den neste tiden. I dag har jeg sett på Enola Holmes 2, og jeg har laget planer om å se på den nye Black Panther filmen med Monchita senere denne måneden.
onsdag 26. oktober 2022
selv om du har noen andre, så si at det gjør litt vondt for deg og
Det er litt rart å bli så glad for å ordne sokkskuffen. Kjøpte endelig nye sokker, og jeg er veldig fornøyd! Jeg har også klart å gjennomføre atter en Caroline Girvan økt. Jeg hadde egentlig håpet på å bli ferdig med hennes "Epic Endgame" treningsprogram innen året er ferdig, men det virker tvilsomt at det vil skje. Uansett er jeg veldig fornøyd, og nå har jeg også funnet ut at jeg synes at det er gøy med lett kondisjonstrening i tillegg til hennes økter. Så da blir jeg nok ikke ferdig med treningsprogrammet før nyåret en gang. Jeg er støl i kroppen i dag, men jeg håper på å gjøre litt kondisjonstrening i dag uansett. Som sagt er treningsmotivasjonen på topp for tiden, så jeg prøver å utnytte det. I dag spiste jeg faktisk "overnight oats" med chiafrø til frokost. Personlig er jeg ikke glad i en søt frokost. Husker tilbake til da jeg hadde veganske tirsdager (eller var det torsdager?), så syntes jeg det var så vanskelig å finne en frokost jeg likte fordi det er så mange forslag til frokost som er i den søte varianten. Og jeg føler at havregrøt nesten bare serveres med søte smaker. I dag hadde jeg kanel, banan og rosiner i havregrøten. Siden det var såpass søtt, spiste jeg også et knekkebrød med egg og kaviar. Men ja, jeg kunne gjerne tenkt meg å spise mer havregrøt på grunn av helsegevinster. Men da må jeg prøve å finne oppskrift på havregrøt med salte smaker. Det gjenstår to måneder igjen av året, og jeg prøver naturligvis å gjennomføre målene for i år. Målene består deriblant å spise sunnere. Og det må jeg jammen meg si at jeg har hatt fokus på de siste ukene. Samtidig planlegger jeg å lage de mest ultimate kanelbollene til helgen. Lynx har bursdag om mindre enn to uker, men mamma og jeg planlegger å feire hennes bursdag mens hun er her til helgen. Jeg har i hvert fall invitert broderen og min kommende svigerinne. Hadde en ide om å lage lasagne også, men tror kanskje det blir litt mye? Men jeg er veldig fristet til å gjøre det likevel. Ellers har jeg lyst til å lese ferdig boken jeg har startet på til fredag. Det gjenstår ca. 260 sider igjen, så jeg tror det skal gå greit. Det er bare at det er fagstoff, så det kan til tider bli litt tungt lesemateriale. Men jeg skal uansett prøve å lese boken ferdig til fredag, for da skal jeg innom biblioteket for å hente en ny bok jeg har reservert. Så da kan jeg like godt levere boken jeg leser nå.
mandag 24. oktober 2022
I saw you dancing in a crowded room. You look so happy when I'm not with you
Jeg jobbet ekstra på lørdag. Valgte spesifikt lørdag slik at jeg fikk ha søndagen for meg selv. Synes jeg har falt litt ifra rutinene mine, så jeg har liksom begynt å glemme hva jeg pleier å gjøre. Men i går lagde jeg couscous-salat og ovnsbakt laks. Sistnevnte føler jeg blir et eksperiment for hver gang. Denne gangen gikk det i hvitløkssmør, persille, salt, pepper, chilliflakes, sitron, rømme. Det var i hvert fall en suksess! Jeg serverte laksen med den siste lille biten av soppstuingen jeg hadde laget tidligere denne uken. Har funnet ut at soppstuing bør stå på menyen min hver uke, for jeg liker det med omtrent alt. Ellers brukte jeg gårsdagen på å vaske. Gjorde en ordentlig vask av vinduer på soverommet. Ellers rengjorde jeg bad. Støvsugde raskt på soverommet, så jeg har ikke nådd alle kriker og kroker. Men klokken begynte å bli mye, og jeg skulle fortsatt prøve meg på den fryktede Caroline Girvan treningsøkten. Gjett hva? Den gikk overraskende greit! Ja, det ble en del pauser, og noen øvelser klarte jeg ikke å fullføre med den beste formen. Men når jeg hadde forventet at jeg måtte avslutte økten halvveis, så er jeg veldig fornøyd. Det er så deilig fordi jeg kjenner at treningsmotivasjonen har steget i været. Men så er alltid litt vanskelig å få planlagt trening når jeg jobber turnus. Denne uken tror jeg at jeg skal prøve meg før første nattevakt, og etter siste nattevakt. Får se an formen, tenker jeg. Til helgen kommer Lynx og min eldste niese, så det er tvilsomt at jeg finner tid til trening da. Siden jeg tydeligvis har glemt mine rutiner, skrev jeg ned mine mål for uken i dag. Ellers kan jeg melde at jeg ikke helt ser frem til arbeidsuken. Det har vært så mye pågang i det siste, så jeg kjenner det tærer på. Men jeg skal ha langhelg. Så det får være motivasjonen for arbeidsuken!
tirsdag 18. oktober 2022
feels like a disrespectful oversimplification to say ‘we wanted different things’
Jeg synes egentlig at det er rart at solen har så merkbar effekt på humøret mitt. Motivasjon og vilje til å gjøre noe er så mye sterkere når jeg får litt sol. Håpet blir litt sterkere og fremtiden ser lysere ut. Tenkt at sol er så viktig liksom. Samtidig vet jeg at sol er nødvendig for liv, så det er kanskje ikke en så rar tanke likevel. I dag har jeg endelig tørket støv og støvsugd soverommet. Trengte virkelig det! Har også skrevet ned mål for uken. Det er en vane som har blitt forsømt den siste tiden, men nå prøver jeg å komme tilbake til vanlige rutiner. Jeg skal også prøve meg på en treningsøkt i dag. Føles ut som år og dager siden sist. Har i hvert fall ikke utført en Caroline Girvan-økt på over en måned. Den neste økten ser så veldig tung ut, så jeg har bare prokrastinert. I stedet har jeg fokusert på andre typer treningsøkter. Morsomme kondisjonsøkter. Og det er jo fint, men jeg får se om jeg klarer å motivere meg selv nok til å prøve meg på Caroline Girvan-økten denne uken. I går lagde jeg en matrett som jeg ikke tror magen min var særlig glad i. Jeg ble i hvert fall liggende i sengen med magesmerter. Skal likevel prøve meg på en porsjon i dag også, for hvem vet om det bare var andre tilfeldigheter. Alltid gøy å eksperimentere med mat, men det betyr også at det ikke alltid går så bra som jeg har håpet på. I går reserverte jeg en bok på biblioteket. Og i morgen håper jeg på å låne en annen bok, hvis den fortsatt er tilgjengelig. Det gjenstår ca. to måneder av dette året, hvilket er helt vilt. Men jeg fant ut at jeg i det minste ønsket å lese litt flere bøker før året er omme. I går leste jeg fagblad og en bok jeg lånte fra biblioteket på jobb. I perioder er jeg mer kunnskapssøkende enn andre, I guess. Om tre uker skal jeg holde en presentasjon på jobb. Skal vel holde presentasjonen tre ganger. Men jeg tror det kanskje er grunnen til at jeg plutselig har slukt faglig innhold den siste tiden. Bøkene jeg skal låne på biblioteket er riktignok ikke akkurat fagstoff, men den ene boken handler om traumer. Så på en måte kan den vel likevel være relevant. Men jeg vil jo lese den fordi jeg vil. Ikke fordi jeg føler at det er lurt. Mye av voksenlivet er å gjøre ting man må, så på fritiden min prøver jeg å bruke tid på det jeg vil gjøre.
søndag 16. oktober 2022
Wanna feel the warm breeze, sleep under a palm tree, feel the rush of the ocean, get onboard a fast train
Det har i utgangspunktet vært en fin arbeidshelg. Dagen i dag kunne nok vært roligere, men det var ikke noe jeg kunne kontrollere. Jeg har fri i morgen, og den fridagen har jeg egentlig vært ganske bestemt på å beholde. Kjenner at jeg har behov for en dag hvor jeg ikke gjør annet enn å organisere ting hjemme og føle at jeg får litt oversikt over livet igjen. Jeg har brettet litt klær i dag. Har endelig fått vasket sminkekostene, og stort sett klart å snakke meg ifra å kjøpe den hersens foundationen som jeg har vært så obsessed med. Tenker fortsatt på den, men jeg vet at det er penger rett i dass. I stedet tror jeg at jeg må bruke penger på å kjøpe nye sokker. Ah, det luksuriøse livet som voksen, eh? Men seriøst, føles ut som om jeg har hull i hver sokk jeg tar på meg. Så jeg får seriøst ordne det i morgen eller dagen etter. Det er mulig at jeg må gå litt igjennom annet undertøy og klær som har fått hull i seg også. Jeg har jo faktisk på en t-skjorte nå som har flere hull på den ene armen. Den er vasket såpass mye at den nesten er blitt gjennomsiktig. Så den kan faktisk gå rett i søpla. Men den er jo så behagelig! Nå skal jeg ordne meg litt mat, også håper jeg på at jeg klarer å legge meg litt tidlig. Hadde vært fint med nok søvn, men samtidig en litt tidlig start i morgen.
Etiketter:
breakaway by kelly clarkson,
cleaning,
life,
make-up,
norsk,
sleeping habits,
work
torsdag 13. oktober 2022
I wish somebody would’ve told me that I’d end up so caught up in need of your demons
Nå er jeg ferdig med planlagte flyturer for dette året. Kan hende jeg flyr en gang til, men nå har jeg i hvert fall delvis pakket bort kofferten min. Jeg har vært på besøk hos Lynx og co, hvor det stort sett regnet hver dag. Vi fikk oss en tur ute i naturen og litt solskinn, så jeg er fornøyd med det. Jeg ble veldig fristet til nye strikkeprosjekt fordi de har fått en sykt fin garnbutikk. Jeg lot være å kjøpe garn for nå. Det ble mye mat, og jeg har faktisk drukket en del øl. Så jeg tror kanskje jeg har gått tilbake til å like øl igjen. Jeg tror jeg har fått brukt litt kvalitetstid med tantebarna, og om to uker ser jeg den eldste niesen min igjen. Er fornøyd med turen! Men jeg føler meg ferdig med reising nå. I dag har jeg endelig fått ordnet ID-kort. Bestilte jo time i juni, så det har tatt sin tid. Jeg kunne nok ha fått time betraktelig tidligere om jeg hadde vært inne og sjekket om det var ledige timer, men jeg lot det være. Nå får jeg bare vente til det ankommer. Ellers har jeg vært på personalmøte og hengt med kollegene mine. Jeg har gått igjennom lønningen min og overført til sparing. Har sett på forbruket mitt hittil og prøvd å lage en slags tentativ plan for forbruk resten av måneden. Jeg har jo ønsket å komme meg tilbake til det forbruket jeg har ligget på i fjor. Men det er jo en litt idiotisk tanke dersom man tar all prisstigningen i betraktning. Alle faste utgifter blir litt dyrere hvert år, men generelt har jo prisen for å leve økt. Så jeg må prøve å tenke mer på det. Sette ting litt i perspektiv liksom. Men jeg vet at det blir surt å se over forbruket for hele året. Det blir en skyhøy kontrast mot de to siste årene. Nå skal jeg gå og spise litt druer og se på Bling Empire. Jeg har lyst til å se ferdig den nye Lord of The Rings serien, men jeg innser at det kanskje er en perfekt unnskyldning for å starte et nytt strikkeprosjekt. Så da var det bare å ordne garn da. Men ja, nå skal jeg slappe av. I morgen er det starten på arbeidshelgen min.
søndag 2. oktober 2022
When you think of me, are you setting fire to every memory. And do you believe what doesn’t last forever don’t mean anything
For en helg. Jeg gikk av kveldsvakt på fredag, kom hjem til det som skulle bli starten på en leteaksjon etter mamma. Hun var ikke hjemme, Volla og paps hadde forsøkt å kontakte henne uten hell. Det viste seg at telefonen hennes var hjemme. Sykkelen hennes var borte, så vi tenkte automatisk at hun kanskje hadde dratt for å plukke sopp, men at det hadde skjedd noe. Vi ringte til noen familiemedlemmer først for å sjekke at hun ikke var der. Det var lite sannsynlig siden det nesten var midnatt, men vi måtte prøve. Vi var på vei til bilen da jeg ba paps om å hente lommelykt. Og da ringte telefonen til mamma. Det var hun som ringte til hennes egen telefon for å si at hun var på sykehuset. Så da var det tilbake til jobb for meg. Jeg fikk levert telefonen hennes og litt mer info om hva som skjedde og situasjonen. Hun var klar til å skrives ut, men det var såpass stort pågang at hun måtte vente. Jeg klarte ikke helt å finne ro til å sove før hun hadde blitt skrevet ut og kom hjem. Så jeg sovnet ikke før klokken 4, og stod opp etter kl 14 i går. Hadde ikke på noe alarm, for jeg antok at jeg kanskje skulle våkne rundt kl 12. Jeg stod opp til en melding fra Marble som lurte på om vi skulle møtes før vi dro på reunion. Så jeg stod opp, spiste "frokost", tok en dusj, og lagde deretter middag. Jeg åpnet en flaske rødvin mens jeg lagde ovnsbakt laks og potetmos. Rakk å ta på meg litt sminke, sprayet håret med litt hårspray og løp ut for å rekke bussen. Vi var teknisk sett to timer sene, men tror det var god timing. Det var rart og kleint å være på reunion, samtidig som at det var veldig koselig og artig. De aller fleste var helt like seg selv. Eneste jeg la merke til var at alle var så sykt høye. Jeg tenkte i utgangspunktet at de av det motsatte kjønnet hadde blitt minst 10cm høyere. Men når jeg tenker tilbake til videregående var det egentlig alltid ganske mange som var høye. Uansett, jeg følte meg veldig lav. Måtte stå på en plattform for å være på noenlunde lik høyde. Men som en sa: "du er perfekt akkurat som du er". Det ble ganske mange enheter alkohol på meg, veldig mye vin. Det ble litt dansing og det var veldig gøy fordi at det spiltes mye musikk fra 10 år siden. Sanger fra russetiden liksom. Det har vært ti år siden jeg har sett de aller fleste, så jeg kan ikke si at jeg faktisk husker alle folkene. Og til tross for at jeg sa at de aller fleste var helt like seg selv, så var det egentlig bare min egen klasse jeg hang med. Så folkene fra de andre klassene var egentlig helt fremmed for meg. Så det ble mange klemmer, men også håndtrykk for å hilse på folk. Jeg må si at jeg ble veldig overrasket over å høre så mye gossip fra karene. Men kanskje jeg ikke skal være så overrasket. Gossip Girl var tross alt Dan, ikke en av jentene. Til slutt ble alkoholen litt for mye for meg, så jeg satt ute og drakk vann. Hadde en liten welfare check fra vakten, også hadde jeg etter hvert en samtale med en av mine tidligere medelever. Etter hvert måtte jeg tømme blæra, også bestemte jeg meg for at jeg var ferdig. Sa ha det til folk, også prøvde jeg å finne Marble for å si farvel til henne. Men jeg klarte ikke å finne henne, så jeg ringte henne på veien ut. Hun hadde dratt, så da hadde jeg på en måte grønt lys på å dra selv. Jeg var fortsatt ganske alkoholpåvirket, men det var en hyggelig gåtur ned til bussterminalen. Rommet spinnet fortsatt da jeg la meg. Det har vært en grei dag i dag for å ha en hang over. Men jeg er glad for at jeg ikke drikker så ofte på denne måten!
Etiketter:
alcohol,
family,
food,
friendship,
norsk,
when you think of me by jp saxe
onsdag 28. september 2022
I'm sorry not for stayin' who we thought I'd be
Lewis Capaldi sang et cover av Everytime av Britney Spears. Som om sangen ikke er trist nok som den er liksom. Så den nyeste musikkvideoen til JP Saxe og hørte han sang "not another tally line" som er en referanse til Julia Michaels i sangen Falling for Boys. De har veldig tydelig slått opp, men det fine er at det blir mange fine triste sanger av at to sangskrivere har slått opp. Også har jeg tenkt på Shawn Mendes som tilsynelatende har laget så mange sanger om Camila, og virket så sykt forelska. Og nå (for en måned eller flere siden) har han måttet kansellere deler av turneen sin for sin mentale helse. Til tider har jeg øyeblikk hvor jeg bare er trist. Kan ikke si hvorfor (kan sikkert spekulere på hormoner i kroppen, værendringer, etc), men noen ganger finner jeg noe trist i alt. Perspektivet bare skifter. Jeg ble tårevåt i øyet i går, men jeg gråt ikke. Det har vært ganske vanskelig å snu om døgnrytmen igjen, så nå har jeg lagt meg mellom 2.30-2.45 de siste nettene. Det er kjipt, men jeg regner med at jeg ikke klarer å snu om døgnet før til helgen. Heldigvis har jeg kveldsvakter denne uken. I dag hadde jeg et møte med et par kolleger, noe som førte til at jeg kanskje skal ha en presentasjon til den kommende fagdagen vår. Det føles ut som om hver gang jeg sier ja til noe jobbmessig, så får jeg bare mer ansvar. Det er sånn sett min egen feil, men heldigvis skjer det ikke så ofte. Har dessuten ikke noe i mot dette ekstraarbeidet. Har jobbet med presentasjonen etter jeg kom hjem, og jeg må si at det til tider er litt deilig å prøve å ha et litt akademisk fokus.
mandag 26. september 2022
Will you be my best friend? Will you be my last? I need somebody who can love me like that
Nattevaktshelgen er endelig over. Det gikk egentlig veldig bra til tross for at det var travelt til tider. Det som er rart å tenke på er at det føles ut som evigheter siden Mallorca. Kroppen har liksom bare automatisk vennet seg til høstværet, og nå føles det litt ut som om det har vært høst forever. Jeg tror jeg pakket bort alt av sommerklær nå. Pakket i hvert fall bort alt som jeg hadde hatt med meg på ferie. Jeg har plassert litt mer høst/vinter-tøy i garderoben min. Jeg er lei meg for at sommeren er over på ekte, og at det er maaaaaange måneder til neste sommer. Gruer meg spesielt til vinteren, for akkurat nå klarer jeg ikke idéen av snø. Eneste jeg ser frem til er kanskje julen. Nå hørte jeg nettopp på Silent Night av Justin Bieber, og det var veldig koselig. Jeg har nettopp fått ny turnus, så jeg holder på med å gå igjennom den og legge til i kalenderne mine. Jeg må si at jeg er halvveis fornøyd, men sånn er det. Jeg har litt turnusfri i november, og jeg lurer litt på om jeg skal ta meg en tur da også. Men jeg er jo rimelig lei av flyplassen. Så tror kanskje jeg bare skal bruke den tiden til å handle julegaver. Men ja, tilbake til nuet. Jeg sov litt lengre enn jeg kanskje burde ha gjort i dag. Det blir kanskje problemer med å sovne i kveld/natt, men det er ingen overraskelse uansett. Jeg føler at jeg har fått tilbake litt leseglede (av fysiske bøker) siden jeg leste en bok per dag i Mallorca. Venter på oppfølgeren til den ene boken jeg leste. Ellers planlegger jeg å låne noen bøker på biblioteket. Føles ut som evigheter siden jeg sist var der. Nå har de riktignok vært stengt i en periode, så det er kanskje ikke så rart. Synes også at de har veldig begrensede åpningstider nå, så det gjør det ekstra vanskelig. Nå må jeg gjøre ferdig gjennomgangen av den nye turnusen. Deretter må jeg bestille meg en ny nattkrem fordi jeg straks er tom. Hadde egentlig ikke tenkt til å bruke penger på noe annet enn mat denne uken, men nattkrem må jeg ha.
torsdag 22. september 2022
even after all, it'd still wreck me to find out you'd know how to forget me
Da var jeg tilbake igjen. Jeg kunne tenkt meg et par dager til i solen, men dette var absolutt det jeg trengte. Avslapping og sol, tid for meg selv. Jeg har kost meg veldig, og jeg vil helst at dette skal være en årlig greie. Får se til neste år om det blir noe av, for jeg har kanskje litt andre prioriteringer da. Uansett. Det var fantastisk å dra til Mallorca akkurat nå. Temperaturene er ikke så gærne, og jeg følte ikke at jeg døde. Det er en av grunnene til at jeg elsker akkurat å dra dit til mitt favoritthotell som ligger en blokk unna stranden. Det ligger rett ved havet, og derfor er det alltid litt vind eller bris. Noe av det verste jeg vet om er å ligge å sole seg i skikkelig varm temperatur uten noe vind. Det som kanskje er det negative ved det jeg synes er optimale forhold, er at du ikke helt kjenner hvor sterk solen faktisk er. Så det er jo kanskje større fare for solbrenthet. Og jeg ble solbrent denne gangen også. Det var selvfølgelig ryggen. Jeg føler at jeg smører alle kroppsdeler like mye, men det er klart at ryggen min har nesten ikke sett solen i år, så den har et helt annet grunnlag enn magen som nesten ikke merker at den soles. Så det er kanskje ikke så rart. Må si at turen startet på en nokså dårlig måte. Jeg hadde matforgiftning andre dagen. Hadde liksom funnet meg plass på takterrassen og lagt ned håndkleet og boken min. Men så hadde jeg magesmerter som var litt atypiske. Jeg skjønte på en måte hva det var med en gang da jeg gikk tilbake på rommet. Satte meg på do og håpet vel mest på diarè (TMI), men jeg tenkte at det trolig heller ble oppkast. Så jeg satt klar med søppelbøtte i fanget. Og intuisjonen hadde riktig, jeg kastet opp frokosten som hadde ført til at jeg følte meg så dårlig. Etter hvert hadde jeg tilsynelatende tømt magesekken. Jeg gikk for å skylle munnen, også gikk jeg opp til takterrassen for å hente tingene mine. Jeg tok meg en dusj for å føle meg bedre men også for å fjerne solkremen. Deretter la jeg meg i sengen og satte på alarmen til kl 14. Jeg sov ikke så lenge, men jeg tok en nødvendig nap. Magen fikk roet seg og jeg følte meg nesten helt fin igjen. Så hele dagen ble faktisk ikke ødelagt! Jeg gikk opp igjen på takterrassen og fant meg plass. Leste It Ends With Us av Colleen Hoover. Jeg syntes det var ganske opplagt hva boken handlet om og hvordan den skulle ende ut ifra synopsien. Hadde helt rett også, men det som likevel var interessant var "reisen". Det var en bra bok, og jeg kommer definitivt til å lese den neste boken i serien. Jeg hadde egentlig tatt med meg tre bøker som jeg hadde planer om å lese på ferien min. Men så stoppet jeg innom Ark på Gardermoen og plukket med meg tre bøker til. Den første boken Convenience Store Woman av Sayaka Murata begynte jeg å lese på flyplassen og ble ferdig med den på flyet. Den kan nok tolkes på ganske mange måter, men det jeg fikk ut av den var en påminnelse om at man skal drite i andres forventninger. Det er noe jeg ble oppmerksom på for år tilbake, men det var nødvendig med en påminnelse. Den tredje boken heter The Wall av Marlen Haushofer. Det var ikke boken for meg. Kan hende det ikke var det riktige tidspunktet for meg å lese boken på, men jeg ble faktisk såpass irritert over boken at jeg lot den være igjen. Ellers leste jeg Angels av Marian Keyes på nytt. Jeg har faktisk aldri lest den på sitt originalspråk. Kopien jeg har hatt i mange år er til og med litt forkortet. Så det var gledelig å kunne lese litt irsk slang. Jeg har lest boken flere ganger (norske versjonen), og jeg har funnet ut jeg liksom får noe ulikt ut fra boken hver gang. For ti år siden syntes jeg eksempelvis at det var utenkelig at boken endte som den gjorde, mens jeg nå synes at det er helt perfekt. Og det er det jeg mener med The Wall -- kanskje om jeg leser den om tjue år så har jeg et helt annet syn på den. Jeg hadde en sånn nesten litt gåsehudopplevelse mens jeg spiste middag på restauranten på hotellet. Jeg satt og drakk rødvin og så ut mot stranden. På høyttalerne ble det spilt et cover av Knocking on Heavens Door. Det var visst Raign som sang, fant jeg ut i etterkant. Den traff meg liksom i sjelen, og jeg følte meg rørt. Jeg booket en massasjetime for nestsiste dagen, eller det som jeg anså som min siste ordentlige dag i Mallorca. Det var dagen hvor det var meldt nokså dårlig vær. Stod at det skulle regne og lyne, men at det skulle skje utover dagen. Jeg gikk likevel og la meg ute på takterrassen, for det skulle være litt sol og overskyet på morgenen. En tysk jentegjeng hadde også bestemt seg for det samme. Etter hvert tittet faktisk solen helt frem. Skyene bevegde seg bort, og solen stekte. Jeg som hadde lagt igjen solkremen på rommet fordi jeg tenkte at jeg ikke trengte å smøre meg flere ganger dersom det bare var overskyet. Jeg tok feil. Ble til og med solbrent på halsen. Men da skal det sies at jeg faktisk smurte med med faktor femti på halsen flere ganger, så vet ikke helt hva som skjedde der. Jeg hadde en sterk mistanke om at menstruasjonen min skulle dukke opp, noe jeg absolutt ikke ønsket. Men den ankom en time før massasjetimen min. Heldigvis var det snakk om en avslappende massasje, så det gikk helt fint. Og det var en god distraksjon for menstruasjonssmertene. Jeg fikk tenkt på de tingene jeg trengte å ta stilling til. Og jeg har tatt mine avgjørelser. Kollegaen min jeg snakket med forrige uke prøvde å motivere meg til å søke på ny jobb der hun skal starte. Og jeg var egentlig ganske overbevist om at jeg skulle gjøre det. Men jeg trengte å tenke på det. Det er flere kolleger som har spurt meg om jeg skal bytte jobb, både leger og sykepleiere. Noen har motivert meg og andre har bedt meg om å ikke gjøre det. Men dette har pågått i ganske lang tid, noe som trolig er en konsekvens av at flere andre har sluttet og valgt å gjøre nye ting. Kollegaen min som jeg snakket med forrige uke hadde mange gode poeng og malte den nye arbeidsplassen som et veldig bra sted. Og det har jeg all tro på. Men jeg innså at det er en retning som jeg er lite interessert i. Ja, jeg vet at det trolig ville ha bidratt til bedre arbeidsforhold og bedre muligheter. Etter hvert ville jeg ha fått tilbud om å videreutdannet meg. Men jeg har jo egentlig lenge visst at jeg ikke ønsket å følge den retningen. Og det var en av tingene jeg tenkte på under ferien min. Jeg har jo også opplevd alle disse spørsmålene fra kollegene som slags forventninger, og det føles jo ut som om desto mer de spør, desto større sjanse er det for at det blir en selvoppfyllende profeti. Men jeg har innsett at mange spør av redsel for å miste flere kolleger, og andre rett og slett projiserer. Ja, nei, soloreise er bra for sjelen min. Det føltes ut som en lang flyreise hjem i dag, men jeg satt ved en hyggelig person og det var ikke like mange barnefamilier på denne strekningen. Det var riktignok kanskje litt verre med skriking denne gangen da, men sånn er det. Jeg kom hjem og pakket ut alt så fort jeg kunne. Kofferten ligger nå klar til neste flytur som skjer om to uker. Etter det tror jeg kanskje at jeg ikke orker å reise noe mer resten av året. Jeg er i hvert fall veldig lei av flyplasser og å sitte på fly. Jeg har vært innom butikken for å kjøpe nødvendige ting som tamponger. Og nå har jeg nettopp gått igjennom forbruket for måneden hittil. Jeg har definitivt bestemt meg for å unngå å bruke mer penger resten av måneden. Unntaket er selvfølgelig mat.
Etiketter:
book opinion,
books,
forget me by lewis capaldi,
life,
my health,
norsk,
period,
personal finances,
thoughts,
travel,
work
fredag 16. september 2022
re-read every single undertone and I over analyzed it
Det har vært litt travle kveldsvakter i det siste. Som regel er det et resultat av at dagvaktene har vært travle, og mange arbeidsoppgaver blir utsatt til kvelden. Men det har gått greit. Jeg er definitivt mindre sliten denne uken enn forrige uke, hvilket tyder på at kroppen begynner å venne seg til det hele. I dag har jeg vært for å bytte dyne fordi jeg fant ut at den jeg originalt kjøpte ikke føltes tykk nok. Den var ganske varm og isolerende, men jeg er tydeligvis ikke en av de som liker en veldig lett dyne. Så nå tror jeg at jeg har gjort det riktige valget. Ellers lagde jeg endelig en gryterett jeg har hatt på listen min over lenger tid. Jeg fulgte oppskriften delvis, men jeg syntes det ble skikkelig bra. Ble rett og slett litt overrasket over meg selv. Jeg er personlig veldig glad i gryteretter, men de er nokså tidskrevende, så det er ikke så ofte jeg lager de selv. Jeg begynte å pakke kofferten min i starten av uken, også har jeg gjort litt i dag. Så nå er det vel hovedsakelig bare sånne ting som jeg ikke kan pakke før i morgen som mangler. Forhåpentligvis mister jeg ikke kofferten min, men hvem vet. Det ser ut som om det blir halvveis fint vær, og nå synes jeg at det er helt greit. Jeg håper på å bruke tid på å lese og generelt tenke litt. Føler jeg har et ganske stort behov for å sette meg ned og gjøre en vurdering av første de siste månedene. Kollegaen min hadde også ganske mange gode poeng i en samtale vi hadde i går som jeg tror at jeg trenger å tenke litt på. Nå skal jeg vurdere om jeg skal gjøre en treningsøkt, også skal jeg ta meg en dusj og fortsette med pakkingen.
mandag 12. september 2022
You're good at impersonating someone who cares. And you had me for a minute there
Helgen var grei, vi var bra nok bemannet. Men likevel kjenner jeg at det har vært skikkelig hardt å komme tilbake på jobb. Det er nesten et lite sjokk for systemet. I og med at jeg stort sett kun jobber kveldsvakter for tiden og de neste fem ukene, så kjenner jeg at døgnrytmen er merkelig. Jeg har lagt meg mellom kl. 01-02 de siste døgnene. Skulle helst ha lagt meg tidligere slik at jeg kunne stå opp tidligere. Jaja. I dag har jeg fri, og jeg er så veldig takknemlig for det. Jeg har egentlig en ganske grei turnus de neste fem ukene, og det er nok derfor jeg bestemte meg for å ta flere ekstravakter. Nå angrer jeg litt, men sånn er det. Heldigvis er det kun et par dager til jeg tar meg en kort solotur til Spania. Forhåpentligvis klarer jeg å finne litt mer energi og inspirasjon på turen. Jeg hadde egentlig veldig mange planer for dagen i dag, hvilket ofte skjer når jeg kun har en fridag om gangen. Da føler jeg at jeg må maksimalisere den fridagen og få gjennomført alt jeg vil på kort tid. Problemet med det er at det ofte blir en såpass overveldende liste som gjør at jeg ender opp med å prokrastinere. Det er det som har skjedd i dag i hvert fall. Men nå har jeg redusert to-do listen betraktelig fordi jeg innser at jeg kan gjøre noen av tingene andre dager denne uken. I dag er planen å gå igjennom skattekortet, overføre penger til sparing, returnere en pakke, kjøpe ny dyne, trene og dusje. Jeg er litt usikker på om treningen er realistisk fordi jeg for tiden er i et "nei til trening"-humør. Men det andre er jeg ganske sikker på at jeg kan klare! Skattekortet er allerede gjennomført, og jeg håper det blir ganske riktig. Det har jo vært lønnsøkning. Jeg tar jo ekstravakter innimellom, også får jeg tillegg for ubekvem arbeidstid. Så det er alltid veldig vanskelig for meg å beregne hva jeg skal sette som årslønn på skattekortet. Selv om jeg har en årslønn vet jeg egentlig aldri hva nettolønnen min blir. Selv om jeg ikke er så motivert for trening for tiden, har tydeligvis entusiasmen for personlig økonomi kommet tilbake. Det er helt sikker i tråd med at alt er så mye dyrere for tiden. Heldigvis er jeg privilegert nok til at det ikke har veldig stor effekt på livskvaliteten. Men det er jo klart at det likevel har en påvirkning. Jeg skal prøve på å unngå et for stort forbruk i september, men jeg vet allerede at forbruket blir høyere enn en normalmåned for meg fordi jeg skal betale for flybilletter og fordi jeg skal på en reise. Uansett, nå skal jeg ordne sparingen for denne måneden. Deretter skal jeg spise mat, også drar jeg for å kjøpe ny dyne. Yay!
fredag 9. september 2022
på et fjell er et tre jeg sitter ved, hvor alle tanker bare flyr avsted
Føles ut som om det har vært høst på Østlandet siden september ankom. Jeg fikk et par sene sommerdager da jeg var på besøk hos Volla og Mog. På en måte synes jeg det er fint med høstværet. Jeg har fått brukt min nye trenchcoat flittig allerede, og jeg gleder meg selvfølgelig til å kunne bruke kåpene mine igjen. Samtidig har jeg ikke lyst på kulde. Tanken på snø er deprimerende, og det er kjipt at vi nærmer oss de mørke månedene i året. Men igjen, moten er i det minste et høydepunkt. Føles ut som om jeg har sett litt for mye på motecontent de siste ukene. Er liksom ikke helt vanlig for meg å vite hva som er trendfarger, hva som er en gjenganger på catwalken, osv. I dag var jeg bestemt for å dra på kjøpesenteret for å se igjennom nyheter. Jeg har på en måte bestemt meg for å begrense forbruket noe denne måneden grunnet det store forbruket forrige måned. Men det er en ganske dum måned å gjøre det på fordi det er nå jeg har lyst til å shoppe. Jeg forelsket meg eksempelvis i en grønn trenchcoat. Jeg har alltid en grønn jakke til høsten. Jeg har fortsatt mine cropped jakker, men jeg kjenner at det hadde vært fint med noe nytt i garderoben. Trenchcoaten jeg har forelsket meg i er kort, så den blir selvfølgelig annerledes enn trenchcoaten jeg nettopp har kjøpt meg. Det er en ulempe å ha en forkjærlighet for jakker og kåper. Det er så dyrt. Jeg vet ikke helt om jeg kommer til å kjøpe den, men det føles ut som om jeg lener mot å gjøre det. Ellers oppdaget jeg at Hoka har fått beige Clifton (8) sko på markedet. Jeg ble sykt irritert da jeg så det, for det var akkurat det jeg ønsket meg. Men siden jeg ikke kunne finne noen, endte jeg opp med hvite Clifton-sko. Vurderte i et øyeblikk å kjøpe meg de i beige også, men da hadde jeg garantert sluttet å bruke mine hvite. Men ja, jeg er over det. Ellers har jeg skikkelig lyst på et par nye skinnboots med hæl. Det er et par som står på ønskelisten min, men jeg venter bare på at størrelsen min skal bli tilgjengelig igjen. Selv om jeg egentlig har bestemt meg for å redusere forbruket denne måneden, kjøpte jeg en cardigan og fant et par svarte jeans på salg. Jeg er veldig glad for sistnevnte, fordi nesten alle mine jeans har blitt for små. Det er trist, men sånn er det når kroppen endrer seg. Jeg må nok returnere cardiganen jeg kjøpte. Prøvde den på i en størrelse i prøverommet, også bestemte jeg meg for å kjøpe den i en størrelse mindre i håp om at den passet litt bedre. Men da jeg kom hjem og prøvde den på, innså jeg at den ikke var noe bedre. Ellers hentet jeg en pakke som inneholdt en annen cardigan, og den var jeg sykt fornøyd med. Jeg så også en grønn veske i et vindusdisplay som jeg syntes var utrolig fin, men jeg fant den ikke i butikken. På veien hjem gikk jeg innom Jysk fordi jeg har planer om å kjøpe ny dyne. Men jeg hadde litt for mye å bære i armene mine. Så det får bli en annen gang. Alt i alt var det en veldig suksessfull dag med shopping. Jeg planlegger å besøke Lynx og co i oktober dersom ting går som planlagt, og i forbindelse med det har jeg lurt på om jeg skulle klippe håret kort igjen. Men akkurat nå må jeg si at jeg faktisk liker å ha litt lengde i håret. Så jeg tror faktisk at jeg skal la det være lengre for første gang på mange år. Jeg hadde teknisk sett første dag tilbake på jobb på onsdag, men da var jeg ikke ute i post. Så den føltes ikke ordentlig ut. Men i går var første dag tilbake ute i post, og jeg kjente at det var lenge siden jeg hadde vært på jobb. Under en prosedyre stod jeg og tenkte: "dette er jobben min. Er det dette jeg ønsker å gjøre?". Jeg har jo tenkt på å bytte jobb, men da må det være en jobb som er mer fristende enn jobben jeg allerede har. Per nå er det ikke noe annet som har fristet. Men jeg holder jo øynene åpne. Jeg har tatt på meg et par ekstravakter denne måneden og neste måned, og de fleste er tilfeldigvis kveldsvakter. Så nå føles det ut som om jeg kun har kveldsvakter. Det er litt kjipt fordi det føles ut som om hele døgnrytmen blir rar, men nå er denne turnusen over om fem uker. Så forhåpentligvis er det ikke like mange kveldsvakter til neste turnus. Jeg jobbet overtid i går fordi det selvfølgelig ble litt dramatisk på slutten av vakten. Etter jeg kom hjem fra jobb ble jeg veldig sjokkert da jeg leste av Dronning Elizabeth hadde gått bort. Det er helt logisk i hennes alder, men når det er en såpass konstant skikkelse tilstede i livet, så er det liksom rart å tenke på at hun plutselig ikke lenger skulle være tilstede. Det føles så rart ut. For å være ærlig har jo hele dette året føltes rart ut. Nå skal jeg gå og steke scampi i smør med hvitløk. Det skal serveres med vermicellinudler og reddik. Kunne gjerne tenkt meg en asiatisk agurk salat til, men jeg har ikke noe agurk tilgjengelig.
Etiketter:
autumn,
food,
hair talk,
life,
norsk,
når snøen smelter by astrid s,
personal finances,
shopping,
travel,
weather
tirsdag 6. september 2022
No one ever taught me the protocol. What do you do when the good guys change their mind?
Her er matdagboken for den siste uken. Før jeg reiste til Volla og Mog, bestemte jeg meg for å lage en burrata-nektarin salat som jeg så på Pinterest. Jeg har vært hekta på nektarin i sommer, og jeg er nok stort sett det hver sommer. Det er bare at jeg kanskje ikke var klar over hvor mye nektarin jeg spiser før jeg gikk rundt i Italia og kjøpte nektarin til hver dag. Nesten som om det er blitt en daglig rutine som med min skogsbær-te som jeg drikker hver dag. Nå skal det sies at sesongen for nektariner nærmer seg slutten. Uansett, jeg så en oppskrift på Pinterest som bare "snakket til meg". Så da var det bare å skrive en handleliste, og dagen etter dro jeg for å handle alt jeg trengte. Jeg hadde ikke sett på hvor mange porsjoner oppskriften lagde, og tanken slo meg ikke før jeg satt der og skulle spise. Det viser seg at det skulle være 4 porsjoner. Jeg spiste halvparten, så ja; det var veldig godt! Som regel forventer jeg gode matopplevelser når jeg er på besøk hos Volla og Mog. Og det er nok fordi at de er så opptatte av maten de spiser (i form av at de sanker sopp i skogen og dyrker egne grønnsaker i hagen). Og jada, det var masse god mat denne gangen også. En av mine favorittaktiviteter når jeg er der, er egentlig bare å stå og lage mat sammen. Det ble naturligvis flere soppturer. Dessverre virker det ut som om det ikke er et år for steinsoppen, men det var mye kantarell og traktkantarell! Den ene dagen syklet vi til området i skogen vi skulle gå på sopptur. For det første har jeg ikke syklet på veldig lenge (år), for det andre er jeg ikke vant til elsykkel, for det tredje syklet vi også offroad i skogen. Har funnet ut at 30km i timen egentlig er den høyeste hastigheten jeg er noenlunde komfortabel med når jeg sitter på en sykkel. Også føltes det ut som om jeg hadde fått et svært blåmerke i rumpa etter å ha sittet på et sykkelsete for første gang på år. Det skal også sies at selv om elsykkel gjør det betydelig enklere å sykle, så er det fortsatt trening. Jeg kjente det i hvert fall i lårene. Niesene er skjønne og samtidig små manipulerende vesener. I det minste vet man at man blir manipulert fordi de er lett gjennomskuelige, men jeg blir litt sånn at jeg lurer på hvordan de blir når de blir eldre. Det har vært mange gode klemmer og kos, og det er alltid litt trist å reise fra Volla og Mog. Kom hjem i går etter en ganske plettfri reise. Eneste som var dritt var at jeg klarte å få en tråd i hjulet på kofferten. Så hjulet låste seg fullstendig, og jeg tenkte allerede på at jeg kanskje måtte kjøpe meg ny koffert. Det er litt irriterende siden jeg skal reise igjen neste uke. Men så bestemte jeg meg for å hente litt redskaper og forsøke å klippe bort tråden. Var heldig at jeg hadde redskaper fra syskrin tilgjengelig, for jeg hadde nok ikke klart å fått ut all tråden uten. Så yay, jeg slipper å ordne ny koffert for nå. Jeg våknet i dag i halvveis panikk fordi jeg hadde hatt en veldig realistisk drøm om at jeg hadde forsovet meg til jobb. Heldigvis er det første dag tilbake på jobb i morgen. Jeg har vært litt ute i solen og lest bok, ellers så jeg på en dokumentar på Netflix. Planen var egentlig å ta en treningsøkt, men jeg hadde en spontan grinesession. Altså, det er nok ganske lenge siden jeg sist grein, for nå føltes det ut som om det aldri skulle slutte. Jeg leste en trist fan fiction liksom, og tårene bare rant. Det er sikkert bra, men nå føles hodet mitt litt ut som om når jeg er skikkelig forkjølet. Hodet er tett liksom, og det føles ut som om noen bare har stjålet alt jeg hadde av energi. Så treningsøkten får bli en annen dag i stedet.
Etiketter:
exercise,
family,
food,
good enough by maisie peters,
life,
norsk,
television,
travel
Abonner på:
Innlegg (Atom)